Jeg skal være den første til å innrømme at Eine Keine Angst Musik ikke nødvendigvis er førsteprioritet i undertegnedes liv. Imidlertid må det understrekes at det sjeldent går en uke uten at prosjektet er i tankene, at det kanskje finnes mennesker der ute som får noe ut av å følge med; tanken varmer, og gjør det dessuten litt lettere å igjen finne tråden. Følgelig er et forsøk på å gjøre opp for den unødvendig lange pausen som har vært.
Om Jik Jak Jennik, dette bandet med et helt forferdelig dårlig navn, vet jeg ikke alt for mye. Enkelte ting lar seg imidlertid som vanlig utmale, og helt skisseaktig kan vi si det slik: Bandet besto, tror jeg, av trioen Lasse Myrvold, Harald Øhrn og Ketil Kern, i tillegg til en liten blåserrekke. Altså er det å forstå som en avspaltning av The Aller Værste!, og dessuten av Stilleben, Øhrns "solo"-prosjekt fra 1982, der den samme besetningen gjorde seg gjeldende. Bandet gav ikke ut noe materiale, men gjorde en rekke konserter, samt minst ett konsertopptak hos NRK. Veien fra Jik Jak Jennik og til The Beste kan heller ikke ha vært særlig lang, med største forskjell at Kern gikk ut og Sverre Knudsen kom inn (i følge med et par andre). På youtube finnes for øvrig en video av bandet på Hulen i Bergen.
Men hvordan låter de, Jik Jak Jennik? Jeg er i besittelse av to separate konsertopptak: Ett fra Hulen, ett fra NRK, begge i 1983. Kvaliteten er gjennomgående god, særlig på NRK-opptaket, og med det får man muligheten til å nyte bandet i en kvalitet som lett overgår den ubrukelige bootleg-kvaliteten man ofte må lefle med. Bandets sound preges av medlemmenes fortid, selvsagt: Her er Kerns umiddelbart gjenkjennelige trommespill, Myrvolds snurrige gitarer, Øhrns forkjærlighet for det litt vrange og sære, og den samme tekstleken som i TAV!, Myrvold ofte morsom, underfundig, Øhrn mer paranoid, ubekvem i eget skinn. TAV!s letthet er ikke nødvendigvis å finne; til tider er det Stillebens tyngre rytmer som dominerer, slik som i Bermudatriangel. Myrvolds Kjernekar er derimot både festlig og fengende, og veier godt mot Øhrns materiale. Gjennomgående er dessuten den lille blåserrekka, som gir det hele et sjøsykt preg, en slags uggen bismak, men også glimt av lys og festlighet, alt ettersom. Bandet balanserer mellom de vennligere, tekstorienterte låtene og de tyngre, stemningsmettede ekskursjonene. Gjennomgående tenker jeg at det er synd bandet ikke spilte inn noe skikkelig; jeg har godt sansen for Stilleben, og i samband med Myrvolds låtskriveri ville trioen kunne produsert en plate som - kanskje - kunne levd opp til TAV!. Kanskje.
Takk til JR Bruun for denne.
Jik Jak Jennik - Hulen 1983
01: Redd for deg
02: Instrumental
03: Kjernekar
04: Bermudatriangel
05: En svart katt krysser sine spor
06: Alt hva du har
07: Noen der ute
NRK Session, vinteren 1983
01. Kjernekar
02: Spaltet
03: En svart katt krysser sine spor
04: Noen der ute
05: Bermudatriangel
06: På safari
07: Instrumental
08: Bandmedlemmene
**Trykk her for å lytte!**
