Liliedugg kom fra Hard Rock Kafé-miljøet i Trondheim, og utgjorde, sammen med Wannskrækk, byens tidlige pønkekjerne. Sanger Lars Vold var kjent for utagerende sceneopptredener, i følge seg selv kun inspirert av sin egen iboende galskap, og bandet ble fort kjent som et brilliant spetakkel på konsert. Etter den første EPen fulgte turneer med bla . Wannskrækk, i tillegg til en selvtitulert LP i 1983. Året etter var bandet oppløst, og medlemmene fortsatte med diverse andre prosjekter. Imidlertid ble bandet gjenforent for et knippe år siden, og gav i 2009 ut en ny plate.
Debutplata starter med låta Neonråte, og markerer på mange måter avstanden mellom Liliedugg og deres samtidige: låta starter med en lys, mystisk bassmelodi, akkompagnert av tynne gitarlinjer og forsiktig tapping på cymbalene. Det hele låter vagt arabisk, før en stakkatogitar bryter inn og annonserer selve låta, som bygger på et drivende bass/trommekomp. Refrenget (BYEN BRENNER BYEN BRENNER) er mer klassisk pønkete, men følges opp av flere østlig-inspirerte gitartemaer.
Andre låt, Livet på landet, er en skalåt med en fantastisk teit tekst (MØØØØ), mens Gal Hest låter nettopp som dette: låta raser forbi i et manisk tempo, drevet av en paranoid, rastløs basslinje og skjærende gitarer, alt mens trommene galopperer i full fart. Siste låt, Girls, klarer å bringe enda noe nytt til plata, nemlig en relativt funky rytme: en passe misogynistisk tekst akkompagneres av en dyster, men dansbar groove, mens Vold gauler ut om at jenter liker penger og popstjerner.
Dette er en utrolig bra EP, og det låter på mange måter ganske fjernt, ettersom alle de sprikende stilene og inspirasjonene ikke hindrer plata i å føles enhetlig. Dette kan imidlertid skyldes den tidligere nevnte oppsamlingen og utviskingen av stiler: musikken blir kun musikk.
Liliedugg - Liliedugg
01: Neonråte
02: Livet på Landet
03: Gal Hest
04: Girls
Trykk her for å lytte!
Debutplata starter med låta Neonråte, og markerer på mange måter avstanden mellom Liliedugg og deres samtidige: låta starter med en lys, mystisk bassmelodi, akkompagnert av tynne gitarlinjer og forsiktig tapping på cymbalene. Det hele låter vagt arabisk, før en stakkatogitar bryter inn og annonserer selve låta, som bygger på et drivende bass/trommekomp. Refrenget (BYEN BRENNER BYEN BRENNER) er mer klassisk pønkete, men følges opp av flere østlig-inspirerte gitartemaer.
Andre låt, Livet på landet, er en skalåt med en fantastisk teit tekst (MØØØØ), mens Gal Hest låter nettopp som dette: låta raser forbi i et manisk tempo, drevet av en paranoid, rastløs basslinje og skjærende gitarer, alt mens trommene galopperer i full fart. Siste låt, Girls, klarer å bringe enda noe nytt til plata, nemlig en relativt funky rytme: en passe misogynistisk tekst akkompagneres av en dyster, men dansbar groove, mens Vold gauler ut om at jenter liker penger og popstjerner.
Dette er en utrolig bra EP, og det låter på mange måter ganske fjernt, ettersom alle de sprikende stilene og inspirasjonene ikke hindrer plata i å føles enhetlig. Dette kan imidlertid skyldes den tidligere nevnte oppsamlingen og utviskingen av stiler: musikken blir kun musikk.
Liliedugg - Liliedugg
01: Neonråte
02: Livet på Landet
03: Gal Hest
04: Girls
Trykk her for å lytte!