fredag 18. september 2015

Blue Mathue - Perfect Pictures (1983)

I anledning det faktum at jeg nå har opprettet en facebook-side der man kan følge med på hva som skjer her, så fant jeg det passende å presentere en plate hvis tittel gjenspeiler den selvsentrerte glansbildekulturen vi finner nettopp på facebook; Perfect Pictures av Blue Mathue.

Blue Mathue hadde sin start (under annet navn) i 1981, da som et fullt band bestående av Geir Ødegård, Svein Erik Harberg, Pål Helmersen og Jan Berg. Kort tid etter oppstart forsvant Ødegård ut i en storm av krangel, og den gjenstående trioen fortsatte; en demo ble innspilt, og en konsert eller to ble gjennomført. Bandet skiftet navn i forkant av en oppvarmingsjobb for Thanasis Zlatanos' Nekropolis-prosjekt i slutten av 1982. I etterkant av dette fikk bandet oppmerksomhet av Uniton Records, men kort tid etter sluttet Harberg, også på grunn av krangel og ondt blod. Duoen fikk likevel en god kontrakt med Uniton, men brukte en evighet på å levere noe som helst; til slutt bestemte de seg for et knippe hjemmeinnspillinger, som ble gitt ut som 12-tommeren Perfect Pictures i 1983. Plata ble tatt rimelig dårlig imot, både for musikk og for den rimelig tamme vokalen. Imidlertid gikk det rimelig greit for bandet i utlandet, der de ble tatt imot som noe nytt og spennende. Etter dette prøvde duoen å utvide ved å lete etter ny vokalist, men de fant ingen, og en gang i 1984 ble Berg og Helmersen uvenner, noe som resulterte i at årene ble lagt inn. Berg startet i etterkant opp Clockwork Orange, mens Helmersen fant Jesus og sa seg fornøyd med det.

Blue Mathue er uten tvil noe av det mest synthete jeg har presentert på bloggen til nå; der f.eks. Det Gylne Triangel lever i grenseland mellom syntetisk og organisk, er Blue Mathue langt over i steriland. Tittellåten Perfect Pictures starter med en maskinaktig, nedadgående lyd, før et boblende, sprettent arrangement utfolder seg: trommemaskinen driver det hele framover, mens de forskjellige synthene skaper stemning, melodi og alt annet. Til slutt introduseres Bergs vokal, en flat, litt usjarmerende røst som i og for seg kler musikken, men som gjerne kunne vært mer interessant. Det er ikke krutt som finnes opp, men det funker. In Our Dream, sunget av Helmersen, er platas beste; melodien er mer umiddelbar, arrangementet skrur opp dramatikken, og vokalen fungerer bedre. Av alle ting merker jeg en stemningsmessig likhet til tidlig Cure, uten at lydbildet på noe vis er likt. The Vision avslutter med orale utstøt og en seig beat, rundt hvilken synthene snor seg opp og ned. Imidlertid er låta litt anonym (som EPen for øvrig), og til syvende og sist settes det ikke særlig merker igjen i undertegnede lytter. Sannsynligheten er dog der for at Blue Mathue har en liten kultfollowing et eller annet sted, og at jeg dermed tråkker på et knippe tær, men det får heller bare være.





















Blue Mathue - Perfect Pictures

01: Perfect Pictures
02: In Our Dream
03: The Vision

**Trykk her for å lytte!**

2 kommentarer:

  1. husker vagt denne. nå på gjenhør merker jeg at den har lagt seg på minne mer enn jeg trodde. den vinner seg også på gjentatte lyttinger hos meg, pga. fine arrangementer og på tross av litt daff vokal. verdt å ta vare på! Takker

    SvarSlett
  2. Hei! Artig å lese bioen og anmeldelsen etter så mange år. Synd vi ikke fikk gjort noe mer utav oss. Men kanskje det dukker opp noe gammelt ukjent gull fra noen bortgjemte spolebånd i kjelleren ... Hilsen Pål Helmersen

    SvarSlett