lørdag 21. oktober 2017

Brød & Sirkus - Far Familie Flagg (1982)

Ikke slik å forstå at alle prosjekter kan leve evig, det får vi også vite i Dødelige drifter, men samtidig er det enda mye som ikke er gjort, og, til tross for at enkelte initiativer har kommet til, så oppleves det som betydningsfullt at også Eine Keine Angst Musik fortsetter sitt arbeid, om enn en stakket stund, før retromanien kommer for fullt og alt blir tilgjengelig i høy kvalitet og på alle plattformer.
Ellers kommer dette selvsagt ikke til å skje. Følgelig fortsetter vi der vi slapp, sånn noenlunde, med forbehold om at pulsen vil bli like ujevn som før.

Brød & Sirkus står for meg som ett av de sterkere postpønkbandene fra den norske scenen (hvis man kan snakke om en slik en), med en rekke elementer ved seg som mange andre band later til å ha manglet: Et godt rytmisk driv, dynamiske låter, til tider sterke vokalmelodier, og, heldigvis, plastikksynther tvers gjennom lydbildet. Bandet kom fra Arendal, og besto av medlemmer fra en rekke andre band fra området; mest kjent er nok Thomas Robsahm (for meg foreviget som lillebroren til Lasse i Lasse og Geir), som etter å ha gitt seg i Brød & Sirkus i 83 startet White Lord Jesus med Arvid Skancke-Knutsen, tidligere fra Dynamo Forte. Kassetten Far Familie Flagg ble utgitt på Robsahms Neronastri-label i 1982, og ble en forholdsvis stor suksess, med omtrent 1000 eksempler solgte. Seinere utgav de oppfølgeren, EP-kassetten Murene mellom oss, og etter det var det takk for seg. Hvorvidt de egentlig hadde noen særlig innflytelse er vanskelig å si, men for ettertiden står bandet som et særdeles interessant et, spør du meg, og et det ville vært spennende å fulgt videre. Men den gang ei.

Kassetten åpner særdeles sterkt med tittelsporet Far Familie Flagg. Fra de minste bevegelser bygger en enorm låt seg gradvis opp, med introduksjon av flere melodiske og rytmiske elementer underveis. Den monomane vokalen er dessuten lett å henge seg med på - et gjennomgående trekk, for øvrig - og framviser et herlig ungdommelig pessimistisk syn på stat, arv og politikk. Andrelåta Glass bygger på et småpsykedelisk hovedriff, mens refrenget bringer oss nærmere en form for stadionpostpønk sjeldent hørt her til lands. Det kan innvendes at kassetten er lang (og den er over 50 minutter!), og selvsagt vil enkelte låter forsvinne i massen som gode forsøk, men drivet og visjonen kan likevel høres. Nevnes må likevel to låter: Hvite skygger, som også er å finne på den uvurderlige Maskindans-samleren, er kanskje kassettens pop-høydepunkt, med herlig melodisk basspill, flere minneverdige melodiske partier, og et synthriff jeg selv tar meg i å nynne på i tide og utide. Også avslutningslåta, En vanlig dag en vanlig sang, har ofte slått meg som et lite mesterverk på sitt vis, kanskje spesielt i det melankolske dramaet bandet slår inn med etter introen, de såre akkordene, og en følelestyngde mye annet her kanskje mangler. Og, når jeg kommer på det: Refleksjoner! Til og med madammen hiver seg på den når den slår inn!




Brød & Sirkus - Far Familie Flagg

01: Far Familie Flagg
02: Glass
03: Vendetta
04: Vold & Vennlighet
05: Ikke tråkk på det som vokser
06: Maleri
07: Dans på roser
08: Hvite skygger
09: Sykdom
10: Refleksjoner
11: Prosess
12: En vanlig dag en vanlig sang

**Trykk her for å lytte!**


1 kommentar:

  1. Great band. Do you have the follow up? Thanks for this!

    SvarSlett