Blaupunkt - Cupfinalen (1980)

Som nevnt tidligere er det relativt dårlig med damer i norsk postpønk. Til gjengjeld var de damene som kom seg opp og fram som regel mer minneverdige og interessante enn mange samtidige aktører. Tone Rønning og Blaupunkt er et slikt eksempel; ikke nødvendigvis verdens beste band, men veldig vanskelig å glemme, mye pga. Rønnings opptreden.

Blaupunkt startet under navnet Ski Patrol i 1979 av Rønning, Ola Snortheim, Bjørn Rølla, Harald Haakstad og Kaare Berntzen. Bandet hadde sin debut på smått legendariske Café Lysthuset, men holdt på å falle sammen allerede i 1980. De ble imidlertid kontaktet av plateselskapet Torpedo Plater, som ville gi ut en plate. Dette skapte ny ild, og bandet gav ut singelen Cupfinalen i 1980. Etter dette sluttet Snortheim i bandet, da han heller ville fokusere på De Press. Resten av bandet fortsatte videre, og gav ut en LP på Sonet i 1982. Etter dette var det dog slutt, og medlemmene forsvant hist og pist; den eneste jeg vet noe om er Bjørn Rølla, som på et tidspunkt ble med i Babij Jar. Snortheim fortsatte, som vi jo vet, i Cirkus Modern og Langsomt Mot Nord, i tillegg til mindre prosjekter som Montasje og Spastisk Ekstase.

Blaupunkts debutplate er en rimelig frisk nyveivsak, tydelig preget av pønken, men også med åpenbare referanser til ska og mer popvennlige takter. Cupfinalen bygges på etterslagsgitar og en spretten Snortheim-beat, mens Rønning, etter hva jeg skjønner (det er ikke så lett å høre hva som sies) synger og skråler om cupfinalen i 1972, og om en eller annen som ble radikal. Låta er drivende, fengende og i og for seg spennende, vekslende mellom energisk driv og mer melankolske partier, i tillegg til et knippe gitarsoloer med hint av østen. Jostein og Elskerinna til Torstein er hardere og mer pønkete, en historie om en elskerinne så hard som brostein. Låta fenger ikke like godt for min del, men den fungerer bra, om enn svakere enn låtene som omringer den. Siste låt, La Meg Være Ung!, er en cover av en låt popularisert av Wenche Myhre; de fleste har nok hørt den før, da den er på Anarki og Kaos-plata og haugevis med norske pønksamlere. Låta er knallbra, lett og luftig, med Rønnings stolte påfuglvokal som drivkraft. Det er selvsagt umulig å ta det helt seriøst, men det er neppe meningen heller - låta funker bra, skaper god stemning, og er utrolig minneverdig.

Blaupunkt - Cupfinalen

01: Cupfinalen
02: Jostein og Elskerinna til Torstein
03: La Meg Være Ung!

**Trykk her for å lytte!**

V/A - Sjokk Rock (1980)

Hipp hurra! 

Dette innlegget er det tiende som postes på bloggen, og dette er grunn til feiring! Fra å være en vag idé delt blant venner har Eine Keine Angst Musik blitt en realitet. Jeg skal ikke overdrive med å si at det har vært en ubetinget suksess (det kunne definitivt vært flere lesere, men sånn er livet i strømmingens tidsalder), men det gleder meg hver gang jeg ser at noen har vært innom, og at noen er nådd. I så måte feirer vi altså den tidende posten ved å legge ut den første av flere fullengdere som vil dukke opp her, nemlig live-plata Sjokk Rock.

Sjokk Rock var, etter hva jeg har klart å få med meg, et todagers konsertarrangement på Høvikodden i Bærum en gang i 1980, der de åtte bandene som er representert på skiva spilte noen sammenklemte og forhastede konserter. Av gamle kjenninger er Kjøtt og The Aller Værste! med, i tillegg til kjente navn som Oslo Børs, Blaupunkt, Babij Jar, 1984 og Hærverk. Det eneste ukjente bandet er (Psykedeliske) Tystere, som for min del innebærer en festlighet av dimensjoner, da det viste seg at sanger Eivind er en god venn av min far, og dermed en person jeg har kjent i flere år (for tiden spiller han i voksenprogpop-bandet Kosmoratik, som for øvrig kan anbefales til de fleste).

Musikken på plata er ikke perfekt, men det er, om ikke annet, et tidsvitne som dokumenterer hvor variert musikklivet i Norge egentlig var, og hvor vidt paraplybegrepet "pønk" ("sjokk rock", for å være korrekt) favnet: Kjøtt, Hærverk og Oslo Børs serverer ren, rask pønk, Blaupunkt og TAV! spiller skapåvirket nyveiv (uten at det låter likt på noen måte), 1984  og Babij Jar spiller gitarsolohardrock, mens (Psykedeliske) Tystere framfører en sær, halvnormal psykedelisk rockvariant. Plata er full av gode øyeblikk, men mitt favorittøyeblikk på plata er nok når Helge i Kjøtt roper at "det ække no' lyd her! Øy! Øy!" mens bandet bare raser videre, tydeligvis for opptatt av å høre seg selv i kaoset.

Dette er en utrolig artig plate, og den er over på ca. 20 minutter. Jeg vet ikke om noen andre live-plater fra tiden, med unntak av TAV!-konserten fra Hulen i Bergen som ble gitt ut for noen år siden, og derfor blir denne platen essensiell for å få inntrykk av klimaet og stemningen i en tid der musikkmiljøet generelt i alt for stor grad er oversett.

Sjokk Rock

01: Kjøtt - Flue
02: 1984 - Hva Faen
03: Hærverk - Aj, Aj, Aj Så Leit
04: Blaupunkt - Gul & Blå
05: Oslo Børs - Fikser Du Livet Ditt
06: (Psykedeliske) Tystere - Ramba
07: Babij Jar - Donk-Donk
08: The Aller Værste! - Dans Til Musikken

**Trykk her for å lytte!**