Liliedugg - Liliedugg (1981)

Da pønken kom til Norge for fullt rundt 1978-79, hadde den allerede vært faktum i England og USA i et par år, og den hadde fått tid til å utvikle seg mot mer intrikate områder. Sjangre som ska, hardrock, synth og psykedelika blandet seg med den primitive 77-pønken, og da Norges unge befolkning bestemte seg for å bli pønkere, så ble pønk i mange tilfeller en konglomeratbetegnelse, der musikken var et sammensurium av forskjellige stilarter, i mange tilfeller kjennetegnet av en fri vilje til å eksperimentere. Tidlige eksempler er bla. Kjøtt, Johnny Yen Bang! og De Press, som alle var temmelig bevisste på sine mer kunstneriske sider. På samme snor kan man feste trondheimsbandet Liliedugg, som på sin første EP blandet pønkens primalenergi med skarytmer, treig depperock, snev av hardcore og barnslig humor, alt uten at det høres påtatt eller unaturlig ut.

Liliedugg kom fra Hard Rock Kafé-miljøet i Trondheim, og utgjorde, sammen med Wannskrækk, byens tidlige pønkekjerne. Sanger Lars Vold var kjent for utagerende sceneopptredener, i følge seg selv kun inspirert av sin egen iboende galskap, og bandet ble fort kjent som et brilliant spetakkel på konsert. Etter den første EPen fulgte turneer med bla . Wannskrækk, i tillegg til en selvtitulert LP i 1983. Året etter var bandet oppløst, og medlemmene fortsatte med diverse andre prosjekter. Imidlertid ble bandet gjenforent for et knippe år siden, og gav i 2009 ut en ny plate.

Debutplata starter med låta Neonråte, og markerer på mange måter avstanden mellom Liliedugg og deres samtidige: låta starter med en lys, mystisk bassmelodi, akkompagnert av tynne gitarlinjer og forsiktig tapping på cymbalene. Det hele låter vagt arabisk, før en stakkatogitar bryter inn og annonserer selve låta, som bygger på et drivende bass/trommekomp. Refrenget (BYEN BRENNER BYEN BRENNER) er mer klassisk pønkete, men følges opp av flere østlig-inspirerte gitartemaer.
Andre låt, Livet på landet, er en skalåt med en fantastisk teit tekst (MØØØØ), mens Gal Hest låter nettopp som dette: låta raser forbi i et manisk tempo, drevet av en paranoid, rastløs basslinje og skjærende gitarer, alt mens trommene galopperer i full fart. Siste låt, Girls, klarer å bringe enda noe nytt til plata, nemlig en relativt funky rytme: en passe misogynistisk tekst akkompagneres av en dyster, men dansbar groove, mens Vold gauler ut om at jenter liker penger og popstjerner.
Dette er en utrolig bra EP, og det låter på mange måter ganske fjernt, ettersom alle de sprikende stilene og inspirasjonene ikke hindrer plata i å føles enhetlig. Dette kan imidlertid skyldes den tidligere nevnte oppsamlingen og utviskingen av stiler: musikken blir kun musikk.

Liliedugg - Liliedugg

01: Neonråte
02: Livet på Landet
03: Gal Hest
04: Girls

Trykk her for å lytte!