Bern Balders - The Alter-Ego Effect (1981)

De aller fleste av artistene fra perioden jeg gjør et valiant forsøk på å dekke, viser seg til slutt å være vanlige mennesker, med navn i telefonkatalogen (eller hva man enn har i dag), familier og relativt trygge jobber. Imidlertid finnes det alltid utstikkere. Dagens hovedperson er et slikt tilfelle: Bern Balders er et pseudonym, og hvem som skjuler seg bak det skal jeg ikke uttale meg om, da hen har klart å holde seg anonym for ettertiden.

Til tross for anonymiteten finnes det mer enn nok informasjon om prosjektet. Balders er fra Trøndelag, og studerte på 70-tallet under samtidskomponist Olav Anton Thommesen, i tillegg til studier i sonologi (elektronisk syntese av lyd, sier SNL) i Nederland. Som for mange andre ble den britiske postpønken en inngangsportal til en verden av eksperimentasjon med form og uttrykk, og Balders gikk inn for å kombinere den alvorlige, elektroniske samtidsmusikken med moderne postpønkstrømninger. Singelen The Alter-Ego Effect ble innspilt på Dragvoll (hvor undertegnede for tiden studerer) i Trondheim; Balders trakterte alle instrumenter selv, tok seg av produksjonen, og utgav singelen på eget plateselskap i 1981. Grunnet de mange lagene av lyd på plata ble all diskanten kuttet vekk av de som tok seg av mastringen av plata, noe som resulterte i at Bern Balders' eneste utgivelse låter som en defunkt vaskemaskin. Grunnet endeløse mengder komplikasjoner har singelen endt opp med å bli ekstremt sjelden, og er et yndet samlerobjekt. Bern Balders' eneste andre kjente opptreden er på en kassett med Det Elektriske Kjøkken.

Skal vi tro dagens kilder, var låtene i sin opprinnelige form banebrytende eksperimenter innen elektronisk popmusikk, og tegn på dette kan såvidt skimtes i den gråaktige suppa som strømmer ut av høyttalerne mine. A-siden drives av pulserende basstrommer og dronende synthbass, mens flere lag synther spretter rundt over fundamentet. En begravd vokal finnes også i miksen, men det er vanskelig å få med seg annet enn korte tekstbrokker. Til tross for den elendige lyden er imidlertid låta overraskende bra, melodien er velskrevet, og man kan sørge over låtas tapte potensiale. Om ikke annet burde noen unge synthfreaks lage en fresh og moderne cover. B-siden, My Spy.Event, åpner med atmosfæriske syntherier i tysk tradisjon, før en groovy, nesten hiphoppete beat trår inn, etterfulgt av Balders' monotone vokal og et stakkato synthspill. Igjen hører man låtas potensiale, men den forrådes av den elendige lyden: spesielt trommebeaten er spennende, både maskinell og menneskelig på samme tid. Til syvende og sist er det vanskelig ikke å gjøre tankeeksperimenter for å forestille seg hvordan plata kunne hørtes ut. Det vi sitter igjen med, derimot, er ikke annet enn en morsom kuriositet uten enorm lytteverdi.

Bern Balders - The Alter-Ego Effect

01: The Alter-Ego Effect
02: My Spy-Event

**Trykk her for å lytte!**