Lister - Aber Das! (1982)

Tiden innhenter oss alle; selv David Bowie, udødeligheten selv, har dødd, og i etterkant av dette er alt mulig. Nylig gikk også André Lister, en av de mest særegne, egenrådige og obskure brannfaklene i norsk postpønk, bort. Igjen står musikken (som i mange tilfeller kunne fortjent gjenutgivelse), og vi gjør her et forsøk på å disponere den musikken som er tilgjengelig så godt det lar seg gjøre. Dagens plate blir dermed en av de siste Lister-utgivelsene jeg er i besittelse av, nemlig solo-LP-debuten Aber Das!.

Gitt at Lister har dukket opp på mangfoldige innlegg tidligere (her, her, her og her) vil nok en oppstykket biografi bli overflødig. I stedet vil dagens innlegg bli noe kort, da jeg hopper rett til musikken.

For lytteren som er kjent med det Listerske univers vil ikke Aber Das! by på enorme overraskelser; for den nyankomne, derimot, vil lydbildet og det singulære uttrykket kanskje oppleves som impenetrabelt, men gjentatt lytting lønner seg. Her finnes kravlende, vislende rytmeboksrytmer, mengder av klang og dub-effekter, lyden av vann som behandles på forskjellig vis, og, selvsagt, Listers stemme, en slags snøvlende Colin Newman med paranoiaangrep og søvnproblemer. Rytmeboksen ligger gjerne som fundament sammen med en repeterende basslinje, over hvilket Durutti Column-aktige gitarer og alskens effekter maler ut lydlandskap i et område mellom postpønk og utstillingsmusikk. Til tider hører man snev av bluesstrukturer, andre ganger oppløses musikken i collager og navlebeskuende eksperimentasjon. Lipstick Moon står seg fram som et melankolsk høydepunkt, der fluesvermende rytmer og Durutti-gitarer skaper et repeterende mønster mens Lister mumlesynger ut en fortelling av noe slag. Jevnt over er det imidlertid noe vanskelig å separere enkeltlåtene, da uttrykket i stor grad er likt, med enkelte subtile variasjoner. Imidlertid syns jeg åpningstrioen fungerer godt, ikke minst Could I Have Your Autograph, som potensielt handler om en viss Adolf Hitlers autograf. Det som imidlertid slår meg mest med plata, er hvordan den åpner for en forståelse av hva som faktisk ble gitt ut i samtiden: dette er på ingen måte popmusikk, men i enkelte tilfeller kunne det nesten passert som nettopp det. Viljen til eksperimentering og lek med lyd, konturer og teksturer gjør Listers arbeider som sådan til en særlig interessant samling verker fra perioden, uten noen åpenbare sammenligningspunkter.

Salig være André Lister.

Lister - Aber Das!

01: The Bugaloo
02: Could I Have Your Autograph
03: The Brown Shoes Incident
04: Rapuntzel
05: From The Love Nest
06: Walk On Water
07: Lipstick Moon
08: Another Pedestrian
09: I Wonder (Dub)
10: The Crawling Contest
11: Stains
12: The Real Star of the Movie
13: I Wonder
14: The Third Person
15: Rapuntzel (Dub)
16: Maybe the Jokeman

**Trykk her for å lytte!**