fredag 19. februar 2016

Plann - Elektra Elektra (1982)

Hva er søsken til for hvis ikke å skape endeløs frustrasjon og tidvis den største lykke som kan oppleves? Den evinnelige blandingen av likheter og forskjeller, trekk fra det ene og det andre, særinteresser og -egenheter, men også en felles historie som knytter de separerte sammen har på sett og vis mange likheter med musikken som kunstform og populærkultur. I så måte fungerer bandet Plann godt som et eksempel, i form av dragningen mellom det kjente og det fremmede, og i blandingen av frustrasjon og eufori.

Plann fant sin begynnelse i Oslo en gang i 1981, og besto av Kikkan Fossum, tidligere kjent fra The Cut, Lillie-Ane Johansson (muligens Norges svar på Kate Bush) og Thore "Ato Strato" Engen. Sistnevnte var, forteller Rockipedia, en av mennene bak Chrissy, en artist jeg ikke har noen videre kjennskap til, men som later til å ha solgt plater i bøtter og spann. Engen tok kontakt med Fossum i den hensikt å skape et nytt prosjekt rundt Chrissy, men dette ble ikke noe av, noe som resulterte i at de oppdaget Lillie-Ane, som på dette tidspunktet gikk på videregående. LPen Elektra Elektra ble utgitt i 1982, og inneholdt bidrag fra både Andrej Nebb og The Cut-trommis Arne Lund. Musikken er en slags blanding av tidsriktig synthpop og mer abstrakte kreasjoner, fylt ut av Engens kreative gitarspill. Hvorvidt plata ble en suksess eller ikke kan jeg ikke si noe om, men bandet fortsatte, og gav ut Plannmetall i 1983. Her lener musikken mer mot rock og mindre mot synth, og blir dermed noe mindre interessant. Innimellom ett eller annet sted rakk Lillie-Ane å gi ut en soloplate (denne skulle jeg gjerne hørt), men i etterkant av Plann later det til å ha roet seg ned. Engen fungerte som bandmedlem i bandet Lucifer Was, der begge de resterende medlemmene var innom. Både Fossum og Johansson har siden gått bort, og Plann står igjen som en kuriositet fra perioden, om enn ufortjent.

Plata åpner med Cherokee, drevet av spretne maskinrytmer, synther og et hav av stemmer som mumler ut smått rasistiske oggabogga-fraser. Det hele er overmåte fengende, og refrengpartiet som går gjennom låta klistrer seg til hjernen etter få lyttinger. Lillie er en dvelende sak, sunget av Fossum og med Lillie på kor, der låta går fra stille angst til arabisk-inspirerte melodier fra Lillies side (noe som for øvrig er symptomatisk for hennes eksentriske sangstil). Er Virkelighet Drøm er en av de streitere nyveivlåtene her, uten at det er noe negativt: Gitaren er tynn og nydelig, bassen er elastisk og på kanten til parodisk, og Fossums sang er kvalt og herlig. Refrenget, der Lillies spøkelsesaktige stemme lokker Fossum til seg, er vakkert og på kanten til Banshees-aktig. Lek med rytmer og en herlig synthsolo e rmed på å styrke hva som muligens er min favorittlåt på plata. Cuda Barracuda fremviser Engens fantastiske gitarspill, samt Fossum og Lillies herlige samspill som sangere, og er nok en skjev popperle. Andrej Nebb stikker nebbet inn på Ato Signal (som for øvrig later til å slutte midtveis i sangen), og skaper interessant variasjon. Avsluttende Til Evig Tid drives av en karakteristisk dvelende, langstrukket melodi, og viser, som resten av plata, en sound som på en side er umiskjennelig 80-talls, men samtidig er særegent plannete. At ikke denne plata finnes i bedre kvalitet er synd, da det er en herlig popperle, med akkurat så mye rart på gang at den finner sin egen stemme. Litt på samme måte som søsken, altså.














Plann - Elektra Elektra

01: Cherokee
02: Lillie
03: Cabriolet
04: Er Virkelighet Drøm
05: Cûda Barracûda
06: Liv Liv
07: Sûg
08: Ato Signal
09: Hvit Løgn
10: Til Evig Tid

*Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar