Kraftensemblet - Hulen, Bergen 1990

Verden er åpenbart ikke noe blivende sted lenger. Det sosialdemokratiske paradiset jeg vokste opp i revner i kantene, der man finner smålige rasister og høyreekstremister rundt hvert hjørne og på hvert kommentarfelt. Samtidig smuldrer Europa i en pøl av frykt og paranoia, terror og rasisme. På en middels god norsk musikkblogg vil du neppe finne svarene du søker. Derimot vil du finne gammel norsk musikk, som på sin måte kan få deg til å tenke tilbake til da verden var litt enklere. Derfor: Musikk!

Kraftensemblet var, etter hva jeg vet, det siste bandet Helge Gaarder var med i før han la kreativiteten til side og ble byråkrat på fulltid. Foruten Gaarder besto ensemblet av Bjørn Pettersen, kjent fra Garden of Delight og Cirkus Modern, Sven Kalmar fra Holy Toy, Nekropolis og The Beste, og en viss Brodd Nesset, som ikke er meg kjent fra noe annet. Kraftensemblet startet sannsynligvis opp i kjølvannet av Cirkus Moderns implosjon, jeg vil tippe rundt 88-89, og gikk inn for å spille en finurlig form for taffeljazz med innslag av både rock og rull, i tillegg til mer eksperimentelle elementer. Bandets eneste offisielle utgivelse er låta Kammersuite (excerpts) på samle-CDen Ur-Rauten, utgitt i 1992. Dette gjør at bandet i grunn er et ikke-band, da deres eksistens knapt er dokumentert. Imidlertid fikk jeg tilsendt dette konsertopptaket av en trofast følger, og er dermed gitt muligheten til å videreformidle eksistensen til et band få har hørt om, og sannsynligvis ingen bryr seg om.

Da dette er et konsertopptak fra 1990 må lytteren være beredt på at lyden ikke alltid er plettfri. Jevnt over er musikken lyttbar og fin, men enkelte øyeblikk (spesielt åpningen) er bråkete og vond for øregangene. Konserten starter med en oppjazzet utgave av Gaarders Arbeid og Fritid, og vi blir fort kjent med bandets uttrykk: Kalmars lunefulle trommer og Pettersens elastiske bass danner et skiftende fundament for Gaarders pianospill (som er overraskende kompetent), mens gitarist Nesset i stor grad tilføyer farge, tekstur og støy. Panserkrysseren Potemkin, et tidlig høydepunkt, bygges på et lekent, spion-aktig pianomotiv, over hvilket bandet her bygger, der senker, og gradvis stabler sammen en massiv formasjon av lyd. En variant av Erik Saties Gymnopedie finnes også her, og må ansees som smått pretensiøs, men likevel vakker. Kammersuite finnes her i all sin prakt (om enn delt opp pga. separate lydfiler osv.), og gir et bilde av hvordan en helhetlig innspilling kunne vært. Nevnes må også Gaarders prat mellom låtene: alt fra forespørsler om øl til pompøse fortellinger om låtenes betydning og tematikk, hyl og skrål og bandintroduksjoner. At Norges beste pønksanger skulle ende opp som taffelpianist kunne neppe noen vite. At det faktisk skulle fungere overraskende bra er dermed overraskende, men vitner om mannens (og bandets) evner. Det er mulig det er fangutten som prater, da dette på ingen måte er essensielt for norsk rocks utvikling, men det er et spennende innblikk i hvor en av de store pønkerne i Norge endte opp da pønken var over.

Takk til JR Bruun for denne.

Kraftensemblet - Hulen. Bergen 1990

(Titlene er i stor grad hentet ut fra Gaarders prat, og er derfor ikke nødvendigvis riktige)

01: Arbeid og Fritid
02: (Kraft som September)
03: Valse
04: Potemkin - Fortelling
05: Panserkrysseren Potemkin
06: (Intet Er Mindre Enn Solen)
07: Gymnopedie
08: Uten tittel
09: Kammersuite - I-III
10: Kammersuite - IV-V
11: Kammersuite - VI
12: Syklus
13: Depart
14: Introduksjoner
15: Amok
16: (Hyllest til Betania)
17: Uten tittel

**Trykk her for å lytte!**

V/A - Ur-Rauten (1992)

Det blir stadig lengre og lengre mellomrom mellom innleggene her, og det må jeg rett og slett beklage. Det er vanskelig å innpasse aktiv lytting og beskriving i en (relativt) intens studiehverdag, full som den er av lesing av tysk etterkrigslitteratur og drøfting av skyld og hukommelse som fremstilt i litteraturen. Derfor velger jeg i dag å ta et steg ut av komfortsonen, tiåret og formatet, ved å presentere en samleplate som kun på perifert vis er relevant for bloggens målsetning.

SamleCDen Ur-Rauten ble utgitt i 1992 på plateselskapet dBut (som også var delaktige i utgivelsen av Ba-Iss' utgivelser). Da det finnes marginalt med stoff om CDen og plateselskapet velger jeg å fokusere på det opplagte, nemlig platas hensikt: innholdsmessig er mye av materialet abstrakt, i grenselandet mellom lydkunst og moderne klassisk, og i mange tilfeller med etno-inspirerte elementer; jeg vil tro plata søker å samle musikk der "ur-rauten", altså det urgamle, grunnleggende i musikken, og mer moderne strømninger møtes. When åpner plata med et utdrag fra The Black Death-LPen, der Lars Pedersen lagde et soundtrack for pesten som herjet Europa på 1300-tallet; resultatet er intet mindre enn fantastisk. Sure feler, hest og vogn, gregoriansk mannskor og mer til skaper en vakker og skremmende collage, og setter stemningen for resten av plata. Døve Munker, et band relatert til Famlende Forsøk, bidrar med pumpeorgelhymnen Luyt Lyut Låvamand, en herlig, nesten sakral sak med vakker vokal. Deathprod viser seg i veldig tidelig format, og serverer oss lyden av forråtnelse og død. Ym-Stammen opptrer med låta Enøyd Gjennom Det, der Mathiesen og kompani synger seg gjennom et vakkert, flerstemt arrangement, herlig middelaldersk og tidløst. Kraftensemblet er av størst interesse for undertegnede: dette er den siste kjente innspillingen Helge Gaarder bidrar til. Kammersuite (Excerpts) består av fire små stykker, der Gaarders pianospill driver de småjazzete arrangementene fremover, mens bandet tilføyer farge og intensitet. Ulf Knudsen dukker opp for å avslutte plata med komposisjonen Under Nada (Vorde Ditt Navn), et ambient-stykke av mørkeste sort, og en passende dyster avslutning på en plate der humøret stort sett er rimelig labert. Som unntak må dog Waldemar Hepstein nevnes: låta Nei, Heng Fru Hitler i et Badekar! er en partylåt av de sjeldne, og burde høres av alle, da det i sannhet er noe av det mest absurde jeg har vært borti (ikke minst på en ellers så seriøs og kunstnerisk plate som denne).

Ur-Rauten er en skatt av de sjeldne for de musikkinteresserte, og burde nytes av alle. Dette foreslår jeg da også at du gjør.

Ur-Rauten

01: When - The Black Death (Excerpts)
02: Ane Heiberg - Å Vil Du Hava Meg Til Å Kveda
03: Anatemno - 1
04: Green Isac - Hey Babe, I Wanna Fuck You Back To The Stone Age
05: Døve Munker - Luyt Lyut Låvamand
06: Biosphere - Botanical Dimensions
07: Deathprod - Fordervelsen
08: Waldemar Hepstein - Nei, Heng Fru Hitler i et Badekar!
09: Anatemno - 2
10: Ym-Stammen - Enøyd Gjennom Det
11: Nityananda Das Baul/Satyananda Das - Radha
12: Sabella Talk - Voodoo
13: Erik Jacobsen - Valse Funèbre
14: Anatemno - 3
15: Kraftensemblet - Kammersuite (Excerpts)
16: Siri Austeen - Song
17: Ole Henrik Moe - Storgata No. 3
18: Øyvind Rauset - Largo
19: Kikkomen - I Can Dream (Ambivalent Mix)
20: Anatemno - 4
21: Tore Dimmestøl - Passing Starships
22: Ulf Knudsen - Under Nada (Vorde Ditt Navn)

**Trykk her for å lytte!**