V/A - Ur-Rauten (1992)

Det blir stadig lengre og lengre mellomrom mellom innleggene her, og det må jeg rett og slett beklage. Det er vanskelig å innpasse aktiv lytting og beskriving i en (relativt) intens studiehverdag, full som den er av lesing av tysk etterkrigslitteratur og drøfting av skyld og hukommelse som fremstilt i litteraturen. Derfor velger jeg i dag å ta et steg ut av komfortsonen, tiåret og formatet, ved å presentere en samleplate som kun på perifert vis er relevant for bloggens målsetning.

SamleCDen Ur-Rauten ble utgitt i 1992 på plateselskapet dBut (som også var delaktige i utgivelsen av Ba-Iss' utgivelser). Da det finnes marginalt med stoff om CDen og plateselskapet velger jeg å fokusere på det opplagte, nemlig platas hensikt: innholdsmessig er mye av materialet abstrakt, i grenselandet mellom lydkunst og moderne klassisk, og i mange tilfeller med etno-inspirerte elementer; jeg vil tro plata søker å samle musikk der "ur-rauten", altså det urgamle, grunnleggende i musikken, og mer moderne strømninger møtes. When åpner plata med et utdrag fra The Black Death-LPen, der Lars Pedersen lagde et soundtrack for pesten som herjet Europa på 1300-tallet; resultatet er intet mindre enn fantastisk. Sure feler, hest og vogn, gregoriansk mannskor og mer til skaper en vakker og skremmende collage, og setter stemningen for resten av plata. Døve Munker, et band relatert til Famlende Forsøk, bidrar med pumpeorgelhymnen Luyt Lyut Låvamand, en herlig, nesten sakral sak med vakker vokal. Deathprod viser seg i veldig tidelig format, og serverer oss lyden av forråtnelse og død. Ym-Stammen opptrer med låta Enøyd Gjennom Det, der Mathiesen og kompani synger seg gjennom et vakkert, flerstemt arrangement, herlig middelaldersk og tidløst. Kraftensemblet er av størst interesse for undertegnede: dette er den siste kjente innspillingen Helge Gaarder bidrar til. Kammersuite (Excerpts) består av fire små stykker, der Gaarders pianospill driver de småjazzete arrangementene fremover, mens bandet tilføyer farge og intensitet. Ulf Knudsen dukker opp for å avslutte plata med komposisjonen Under Nada (Vorde Ditt Navn), et ambient-stykke av mørkeste sort, og en passende dyster avslutning på en plate der humøret stort sett er rimelig labert. Som unntak må dog Waldemar Hepstein nevnes: låta Nei, Heng Fru Hitler i et Badekar! er en partylåt av de sjeldne, og burde høres av alle, da det i sannhet er noe av det mest absurde jeg har vært borti (ikke minst på en ellers så seriøs og kunstnerisk plate som denne).

Ur-Rauten er en skatt av de sjeldne for de musikkinteresserte, og burde nytes av alle. Dette foreslår jeg da også at du gjør.

Ur-Rauten

01: When - The Black Death (Excerpts)
02: Ane Heiberg - Å Vil Du Hava Meg Til Å Kveda
03: Anatemno - 1
04: Green Isac - Hey Babe, I Wanna Fuck You Back To The Stone Age
05: Døve Munker - Luyt Lyut Låvamand
06: Biosphere - Botanical Dimensions
07: Deathprod - Fordervelsen
08: Waldemar Hepstein - Nei, Heng Fru Hitler i et Badekar!
09: Anatemno - 2
10: Ym-Stammen - Enøyd Gjennom Det
11: Nityananda Das Baul/Satyananda Das - Radha
12: Sabella Talk - Voodoo
13: Erik Jacobsen - Valse Funèbre
14: Anatemno - 3
15: Kraftensemblet - Kammersuite (Excerpts)
16: Siri Austeen - Song
17: Ole Henrik Moe - Storgata No. 3
18: Øyvind Rauset - Largo
19: Kikkomen - I Can Dream (Ambivalent Mix)
20: Anatemno - 4
21: Tore Dimmestøl - Passing Starships
22: Ulf Knudsen - Under Nada (Vorde Ditt Navn)

**Trykk her for å lytte!**

Ym-Stammen - Dvergmål (1987)

En interessant utvekst av det sprudlende musikklivet på slutten av 70-tallet er den såkalte "world music"-bølgen; mye takket være Peter Gabriel, Brian Eno og Talking Heads ble etniske inspirasjoner innafor i råkkenrollens ellers ganske stive verden, polyrytmikk ble en go-to-ting, og WOMAD-festivalen dukket opp ut fra Gabriels lommer. Det neste som skjedde var at Norge fikk sitt eget etno-inspirerte band; nemlig det norrøn-inspirerte Ym-Stammen, som endte opp som et av de lengstvarende bandene fra perioden, og som en av få grupper som til en viss grad nådde ut over landegrensene.

Ym-Stammen kretset til enhver tid rundt høvding Trygve Mathiesen. Etter å ha startet som pønker i et knippe band, startet Mathiesen opp synthduoen LiK i 1980. Gruppa gav ut én singel, og allerede her kunne man skimte omrisset av det som ville bli Ym-Stammens middelaldersoul. Mathiesen var også aktiv som fanzine-mann og kassettpusher, mest markant i form av Likvider Plater, som sto som en bauta i kassettmiljøet i samtiden. Ym-Stammen startet for fullt opp i 83, og allerede fra da av var besetningen høyst flytende. I 84 kom to kassetter; Overvintrende og I Vi Landet; begge bærer preg av enkel produksjon og overskudd av ideer og visjon - spesielt sistnevnte er et mesterverk i all sin enkelhet. Dvergmål så ikke butikkenes lys før i 87. Deretter spilte bandet rundt om i verden og bygde seg opp et navn. Tre videre plater fulgte; Enøyd i 92, Ulv! Ulv! i 94, og Guden i Steinen i 97. Sistnevnte gav bandet en radiohit av noe slag, men etter dette var det slutt. Mathiesen endte opp som forfatter og, skal vi tro ryktene, noe av en provoserende karakter, og bandets utgivelser står igjen som en av de snodigste diskografiene i norsk popmusikk.

Dvergmål åpner med låta Solbeven (en låt Mathiesen aldri klarte å gi slipp på), og uttrykket er slående; dundrende trommer, tunge gitarer, overraskende rockete, før en fele spiller et aggressivt, folkete tema, og Mathiesens klare stemme tar oppmerksomheten. Låta funker bra, men er en merkelig introduksjon; resten av plata er langt mer nedtonet, preget av stemmebruk og rytmikk; gitaren legges (takk og lov) til side. Navnet er mer typisk: over rullende trommer presenteres en rytmisk vokal, vekslende mellom solo og gruppe, før et mellomspill der trommene forsvinner til fordel for flerstemt kveding. Arrangementet vokser gradvis, flere instrumenter kommer til, men vokalen overskygges aldri. De fleste låtene på plata følger denne lydmessig; vokalen står i sentrum, som oftest flerstemt og rimelig vakkert, mens instrumentene bygger et repeterende groove-fundament; Vindstille og Wakanda er to høydepunkter. Andre låter går raskere; Svart og Hvitt er en krigersk liten sak, rimelig fengende og raskt over. Alle Myter er et seint høydepunkt; en fantastisk liten popperle av en låt, drevet av en god melodi og gjest Ulf Knudsens cembalospill. Dette Rommet avslutter i samme stil som Solbeven, og ødelegger dessverre den fine atmosfæren som er bygd opp i løpet av plata; likevel er Dvergmål samlet sett en veldig fin plate, som skiller seg ut i samtidens musikkliv, og som fremdeles låter enestående.

Ym-Stammen - Dvergmål

01: Solbeven
02: Navnet (Si Meg Navnet)
03: Vindstille
04: Som Sus (For å Styrke Vår Tro)
05: Wakanda
06: (Jeg Ser Verden I) Svart og Hvitt
07: Mellom Regler
08: Samling
09: Å Gå
10: Alle Myter (Har Et Opphav)
11: Dette Rommet (Rommer Alt)

**Trykk her for å lytte!**