tirsdag 8. september 2015

Ym-Stammen - Dvergmål (1987)

En interessant utvekst av det sprudlende musikklivet på slutten av 70-tallet er den såkalte "world music"-bølgen; mye takket være Peter Gabriel, Brian Eno og Talking Heads ble etniske inspirasjoner innafor i råkkenrollens ellers ganske stive verden, polyrytmikk ble en go-to-ting, og WOMAD-festivalen dukket opp ut fra Gabriels lommer. Det neste som skjedde var at Norge fikk sitt eget etno-inspirerte band; nemlig det norrøn-inspirerte Ym-Stammen, som endte opp som et av de lengstvarende bandene fra perioden, og som en av få grupper som til en viss grad nådde ut over landegrensene.

Ym-Stammen kretset til enhver tid rundt høvding Trygve Mathiesen. Etter å ha startet som pønker i et knippe band, startet Mathiesen opp synthduoen LiK i 1980. Gruppa gav ut én singel, og allerede her kunne man skimte omrisset av det som ville bli Ym-Stammens middelaldersoul. Mathiesen var også aktiv som fanzine-mann og kassettpusher, mest markant i form av Likvider Plater, som sto som en bauta i kassettmiljøet i samtiden. Ym-Stammen startet for fullt opp i 83, og allerede fra da av var besetningen høyst flytende. I 84 kom to kassetter; Overvintrende og I Vi Landet; begge bærer preg av enkel produksjon og overskudd av ideer og visjon - spesielt sistnevnte er et mesterverk i all sin enkelhet. Dvergmål så ikke butikkenes lys før i 87. Deretter spilte bandet rundt om i verden og bygde seg opp et navn. Tre videre plater fulgte; Enøyd i 92, Ulv! Ulv! i 94, og Guden i Steinen i 97. Sistnevnte gav bandet en radiohit av noe slag, men etter dette var det slutt. Mathiesen endte opp som forfatter og, skal vi tro ryktene, noe av en provoserende karakter, og bandets utgivelser står igjen som en av de snodigste diskografiene i norsk popmusikk.

Dvergmål åpner med låta Solbeven (en låt Mathiesen aldri klarte å gi slipp på), og uttrykket er slående; dundrende trommer, tunge gitarer, overraskende rockete, før en fele spiller et aggressivt, folkete tema, og Mathiesens klare stemme tar oppmerksomheten. Låta funker bra, men er en merkelig introduksjon; resten av plata er langt mer nedtonet, preget av stemmebruk og rytmikk; gitaren legges (takk og lov) til side. Navnet er mer typisk: over rullende trommer presenteres en rytmisk vokal, vekslende mellom solo og gruppe, før et mellomspill der trommene forsvinner til fordel for flerstemt kveding. Arrangementet vokser gradvis, flere instrumenter kommer til, men vokalen overskygges aldri. De fleste låtene på plata følger denne lydmessig; vokalen står i sentrum, som oftest flerstemt og rimelig vakkert, mens instrumentene bygger et repeterende groove-fundament; Vindstille og Wakanda er to høydepunkter. Andre låter går raskere; Svart og Hvitt er en krigersk liten sak, rimelig fengende og raskt over. Alle Myter er et seint høydepunkt; en fantastisk liten popperle av en låt, drevet av en god melodi og gjest Ulf Knudsens cembalospill. Dette Rommet avslutter i samme stil som Solbeven, og ødelegger dessverre den fine atmosfæren som er bygd opp i løpet av plata; likevel er Dvergmål samlet sett en veldig fin plate, som skiller seg ut i samtidens musikkliv, og som fremdeles låter enestående.




















Ym-Stammen - Dvergmål

01: Solbeven
02: Navnet (Si Meg Navnet)
03: Vindstille

04: Som Sus (For å Styrke Vår Tro)
05: Wakanda
06: (Jeg Ser Verden I) Svart og Hvitt
07: Mellom Regler
08: Samling
09: Å Gå
10: Alle Myter (Har Et Opphav)
11: Dette Rommet (Rommer Alt)

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar