onsdag 16. september 2015

Boys Voice - Talking to the Moon (1985)

Etter hva jeg har klart å hente inn av informasjon virker det ikke som om Norge på 80-tallet var i besittelse av store mengder jålete, sensitive og håropptatte band (såkalte new romantics, om ikke annet); stort sett gikk det i dystert høstmørke og hard, kantete estetikk, før alt brått ble råkkenråll fra 85 og utover. Enkelte band skiller seg dog alltid ut - ett av disse er Kristiansands store sønner i Boys Voice.

Boys Voice var muligens jålete og håropptatte, dessuten utvilsomt sensitive. Bandet ble formet i 1980, og hadde sitt grunnlag i bandet Skabb. Medlemmene - Tony Valberg, Asbjørn Eidem, Jørgen Wennesland, June Hermansen, Bjørn Ole Rasch og Sven Arne Petterson - fjernet seg vekk fra pønken og den tidlige postpønken til fordel for mer komplekse (og sensitive) band som Ultravox og Talk Talk, og bemerket seg ved å være overmåte kompetente. Bandet hadde sin første utgitte låt på en samleplate fra Kristiansands rockemiljø i 1981 (med bla. Lily & the Gigolos), men brukte deretter tre år på å få gjort noe videre. Singelen 20 Golden Lies dukket opp i 1984, og LPen Talking to the Moon fulgte året etter. Sistnevnte år deltok også Boys Voice på samle-LPen Sammen for Livet, og ble dermed muligens litt mer kjent utenfor sør-Norge. Debut-LPen ble tatt rimelig godt imot, og bandet mottok skryt for komplekse arrangementer, Valbergs Mark Hollis-aktige stemme og generelt for at et norsk band hadde produsert en noenlunde bra plate. Etter dette skjedde det lite, og bandet ble oppløst i 1989. Keyboardist Rasch ble i 2003 Norges første professor i rytmisk musikk, og jobber (sammen med Valberg) på UiA.

Boys Voices musikk er, skal man være ærlig, rimelig bra. Det kan oppleves litt glatt i starten, men om man tar samtiden og dens store band i betraktning, så vil bandet oppleves som et relevant og til dels spennende tillegg. At bandet har mange medlemmer er merkbart; lydbildet er fyldig, med store gitarer og atmosfæriske synther, som veksler mellom å dominere og å utmale. Over det hele svever Valbergs Hollis-stemme; ikke akkurat androgyn, men et sted i nærheten, dratt mellom kvelende emosjon og mumlende teatralisme. Åpningslåta Healing Broken Hearts er en spretten sak som viser både de markante gitarene og de noe utdaterte synthlydene som er i bruk. Komposisjonsmessig er det en rimelig streit poplåt, men den funker bra. Love in the Land of Dragons er en episk sak, byggende fra harpelignende syntherier via et eskalerende mellomspill til et enormt stadionrefreng med svevende gitarer og en vag MGP-faktor - det funker dog kjempebra. Let's Stop Kissing er en treig, proggete ballade, som kontres av tittellåten, der tempoet skrus opp og singelpotensialet øker. B-siden er ikke like sterk, men inneholder mye interessant; spesielt eksperimentelle, Bowieaktige Voices, som glir over i avsluttende Shine Your Light, der bandet tar det helt ut, med pipestemmevokal og enorme ambisjoner; det er oppløftende musikk, enormt pretensiøst og overraskende vakkert.




















Boys Voice - Talking to the Moon

01: Healing Broken Hearts
02: Steps Into the Dark
03: Love in the Land of Dragons
04: Let's Stop Kissing
05: Talking to the Moon
06: You Came Too Strong
07: The Frame
08: To the Moon
09: Voices
10: Shine Your Light

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar