Cirkus Modern - Karianne (1984)

Etter en helg der jeg ble overkjørt av Einstürzende Neubauten i København finner jeg det på sin plass å løfte stemningen noget, slik at vi kan slippe å tenke på krigens vedvarende grusomhet og heller tenke litt på de svake i samfunnet.

Cirkus Modern er, som kjent, et av mine favorittband fra perioden som omhandles her. Mye av dette skyldes debut-LPen fra 1984, der bandet på sømløst vis kombinerer det beste av eksperimentell postpønk og luftig pop i en salig blanding som på alle måter hjelpes av at bandet besto av kremen av musikere fra perioden. Året etterpå fulgte andre LP, Trøst, som, tross jevnt over veldig høy kvalitet, ikke klarte å leve opp til debutens høydepunkter. Imidlertid dukket det opp en tolvtoms-singel i mellomrommet mellom disse LPene, der vi finner bandet med en fot på den ene plata og en fot på den andre; resultatet er en frekk og fin liten single, som i og for seg er fullkommen som den er. Til tross for dette har jeg lagt ved to låter som Cirkus Modern gav ut andre steder, og som på snedig vis vitner om bandets utvikling og fremtid.

Låta Karianne starter det hele med en drivende, popvennlig trommerytme og luftig, nesten lystig gitarspill. Versene svinger som en funky radiolåt anno 84, mens refrengpartiene går i en mer dramatisk retning, massevis av patos og en åpenbar sympati for tittelkarakteren, som muligens er narkoman og muligens kun er eksentrisk. Midtveis i låta dukker et digert, surt og svaiende blåserarrangement opp, og vi er vitne til en poplåt som på en side parodierer og på den andre suger til seg samtidens bombastiske uttrykk. Homage (Videomix) er, som tittelen sier, en "videomix" av låta fra debutplata; låta er en av de beste derfra, og i denne forkortede versjonen er den vel så bra, drevet av Ola Snortheims energiske trommespill, duettvokalen mellom Gaarder og Wendelbo og synthenes lekne, flørtende, dramatiske vendinger - dette er stor pop. Dagen før siste påskedag bygges på et tilbakeholdt, men insisterende rytmearrangement, Christensens gitarer skjærer gjennom dysterheten som solstråler, og Gaarder legger fram en historie om frigjøring, ekstase og alt annet han vanligvis skriver om; det hele bygger opp til et digert refreng, fengende og oppløftende. Frankenstein, en av de utenforstående låtene, er en poppete låt, energisk og drivende, men uten den helt store hooken. Teksten bruker deler av Skrifte-vise fra Trøst, og kan være et tidligere forsøk, da låtene har enkelte likheter. Drummer Boy er bandets eneste egne låt på engelsk, og er, merkelig nok, sunget av Christensen. Det er en fengende, minneverdig låt, og den dukket opp igjen på Mercury Motors' debutplate et par år etterpå.

Cirkus Modern - Karianne

01: Karianne
02: Homage (Videomix)
03: Dagen før siste påskedag

BONUS

04: Frankenstein (fra Norge 1985)
05: Drummer Boy (fra Some People Are Ratz)

**Trykk her for å lytte!**