lørdag 31. oktober 2015

Lily & the Gigolos - Secrets (1984)

Da dagen i dag visstnok har stor betydning for en større del av verdens befolkning ser jeg det som min plikt å presentere noe som passer til den seine høststemningen, dødsfetishismen og søtsuget som gjerne oppstår rundt halloween (Garden of Delight ville passet, men den gang ei); i dag presenteres derfor Lily & the Gigolos' første og eneste LP, Secrets.

Kristiansandbandets historie har jeg presentert tidligere, og jeg skal derfor ikke gjenta alt for mye her. Bente-Lill "Lily" Viste og hennes kompanjonger hadde startet opp en gang i 1981, og brukte da tiden på å skape et sterkt, tight helhetsuttrykk; første selvstendige utgivelse kom ikke før i 1984, da i form av dagens plate. Denne ble deretter fulgt av en tolvtommers single, Listen to the Radio, gitt ut på gjennomsiktig vinyl. Secrets ble, etter hva jeg forstår, tatt godt imot, men maktet ikke å skape nevneverdig med oppmerksomhet, og bandet drev rundt i et knippe år til, før det ble oppløst i 1987. Muligheten er der for at Lily & the Gigolos' sound ble for fjern og kontinental i et Norge der smaken jevnt over var på vei mot streitere rock og rull, en kontekst der Vistes hang til melodramatisk operasang nødvendigvis fremstår som fremmed - dette er imidlertid samtidens problem, da plata er knallbra, og enda holder seg rimelig godt.

A-siden åpner med singelen Listen to the Radio, som låter like bra her som på 12-tommeren. Fooled Again og Russia er raskere, mer pønkete låter, drevet av motorsaggitarer og Vistes kraftfulle stemme: førstnevnte har et fengende samspill mellom Viste og et annet bandmedlem, sistnevnte har et enormt refreng i full operaform, samt en herlig dramatisk breakdown før siste refreng. I'm Just a Child er en personlig favoritt, drevet av energisk trommespill, stemningsfulle gitarer og en fantastisk melodi. Tittellåta Secrets er platas mest eksperimentelle: dvelende, dundrende trommer, rytmisk pusting, desperate hyl og Vistes fordreide, barnlige stemme skaper en udefinerbar stemning, før refrenget trår inn og bærer låta over i kjent popterritorium; mot slutten tilføyes flere lag med melodi og melankoli, og låta står som et noe merkelig høydepunkt. B-siden starter med Icehouse (og et merkelig hopp i introen, beklager), nok en atmosfærisk, dvelende låt; imidlertid varer det ikke denne gangen, låta bryter ut i et raskere tempo, og vi er vitne til en vakker, luftig poplåt. Sheila, Screams og Tonight følger på i tett rekke: låtene blir muligens litt like, men alle holder høy kvalitet, og spesielt Screams inneholder noen fantastiske refrengpartier, der bandet er på sitt mest intense. Avsluttende Message er ikke stort mer enn litt gitarplinkplonk, en tromme eller to og en mannsstemme som babler i vei om ett eller annet: det fungerer som avslutning, men gir ikke så veldig mye til plata.
















Lily & the Gigolos - Secrets

01: Listen to the Radio
02: Fooled Again
03: Russia
04: I'm Just a Child
05: Secrets
06: Icehouse
07: Sheila
08: Screams
09: Tonight
10: Message

**Trykk her for å lytte!**

3 kommentarer:

  1. Jeg husker dem godt til en konsert på Moron cafe. Dessverre kjøpte jeg ikke platene, kanskje fordi jeg hørte mest pønk på den tida. Og Harald Hempel's store mengder av fotpedaler ikke var "rent" nok - dengang. Jeg fant forleden et demo bånd med fire fine låter blant mine gamle ting. Låtene er: I am a boy, Afraid to be alone, where are you tomorrow og guilty. "Cross studio juni/juli -83" står det også. De sangene kom vel aldri ut, gjorde de?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har aldri hørt om dem, så du har nok rett. Om ikke annet ville det vært veldig gøy å høre, så om du har dem digitalt, så er det bare å sende dem over!

      Slett
  2. Jeg husker dem godt til en konsert på Moron cafe. Dessverre kjøpte jeg ikke platene, kanskje fordi jeg hørte mest pønk på den tida. Og Harald Hempel's store mengder av fotpedaler ikke var "rent" nok - dengang. Jeg fant forleden et demo bånd med fire fine låter blant mine gamle ting. Låtene er: I am a boy, Afraid to be alone, where are you tomorrow og guilty. "Cross studio juni/juli -83" står det også. De sangene kom vel aldri ut, gjorde de?

    SvarSlett