Da dagen i dag visstnok har stor betydning for en større del av verdens befolkning ser jeg det som min plikt å presentere noe som passer til den seine høststemningen, dødsfetishismen og søtsuget som gjerne oppstår rundt halloween (Garden of Delight ville passet, men den gang ei); i dag presenteres derfor Lily & the Gigolos' første og eneste LP, Secrets.
Kristiansandbandets historie har jeg presentert tidligere, og jeg skal derfor ikke gjenta alt for mye her. Bente-Lill "Lily" Viste og hennes kompanjonger hadde startet opp en gang i 1981, og brukte da tiden på å skape et sterkt, tight helhetsuttrykk; første selvstendige utgivelse kom ikke før i 1984, da i form av dagens plate. Denne ble deretter fulgt av en tolvtommers single, Listen to the Radio, gitt ut på gjennomsiktig vinyl. Secrets ble, etter hva jeg forstår, tatt godt imot, men maktet ikke å skape nevneverdig med oppmerksomhet, og bandet drev rundt i et knippe år til, før det ble oppløst i 1987. Muligheten er der for at Lily & the Gigolos' sound ble for fjern og kontinental i et Norge der smaken jevnt over var på vei mot streitere rock og rull, en kontekst der Vistes hang til melodramatisk operasang nødvendigvis fremstår som fremmed - dette er imidlertid samtidens problem, da plata er knallbra, og enda holder seg rimelig godt.
A-siden åpner med singelen Listen to the Radio, som låter like bra her som på 12-tommeren. Fooled Again og Russia er raskere, mer pønkete låter, drevet av motorsaggitarer og Vistes kraftfulle stemme: førstnevnte har et fengende samspill mellom Viste og et annet bandmedlem, sistnevnte har et enormt refreng i full operaform, samt en herlig dramatisk breakdown før siste refreng. I'm Just a Child er en personlig favoritt, drevet av energisk trommespill, stemningsfulle gitarer og en fantastisk melodi. Tittellåta Secrets er platas mest eksperimentelle: dvelende, dundrende trommer, rytmisk pusting, desperate hyl og Vistes fordreide, barnlige stemme skaper en udefinerbar stemning, før refrenget trår inn og bærer låta over i kjent popterritorium; mot slutten tilføyes flere lag med melodi og melankoli, og låta står som et noe merkelig høydepunkt. B-siden starter med Icehouse (og et merkelig hopp i introen, beklager), nok en atmosfærisk, dvelende låt; imidlertid varer det ikke denne gangen, låta bryter ut i et raskere tempo, og vi er vitne til en vakker, luftig poplåt. Sheila, Screams og Tonight følger på i tett rekke: låtene blir muligens litt like, men alle holder høy kvalitet, og spesielt Screams inneholder noen fantastiske refrengpartier, der bandet er på sitt mest intense. Avsluttende Message er ikke stort mer enn litt gitarplinkplonk, en tromme eller to og en mannsstemme som babler i vei om ett eller annet: det fungerer som avslutning, men gir ikke så veldig mye til plata.
Lily & the Gigolos - Secrets
01: Listen to the Radio
02: Fooled Again
03: Russia
04: I'm Just a Child
05: Secrets
06: Icehouse
07: Sheila
08: Screams
09: Tonight
10: Message
**Trykk her for å lytte!**
Norsk punk, postpunk, nyveiv og fiskepudding fra det smått deprimerte åttitallet
Viser innlegg med etiketten Lily & the Gigolos. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lily & the Gigolos. Vis alle innlegg
lørdag 31. oktober 2015
tirsdag 16. juni 2015
Lily & the Gigolos - Listen to the Radio (1984)
Dersom man skulle finne på å gå gjennom alle innleggene på denne bloggen vil man oppdage at det er rimelig få kvinnelige bidrag enn så lenge; det eneste jeg kommer på for øyeblikket er en låt av Blaupunkt på samleplata Sjokk Rock, samt kvinnelig deltakelse på Kjøtts Op. og Mari Wendelbos keyboards på Cirkus Modern-platene. Hvorfor det er sånn skal jeg ikke si sikkert, men sannsynligvis var samtiden rimelig mannsdominert, da rock og rull lenge var oppfattet som en "mannegreie". Heldigvis var det også kvinner som stakk hodene fram, og, selv om det ikke er alt for mange, så er mange av disse noen av de mer spennende artistene fra perioden. Enter dagens artist, Lily & the Gigolos.
Lily & the Gigolos ble startet i 1981 i Kristiansand, og besto av Bente-Lill "Lily" Viste, Harald Hempel, Jarle Johansen og Kay Rune Rasmussen. Jeg har veldig lite informasjon om bandet og hva de drev med, men kan fortelle at de allerede i 1981 bidro på samleskiven Moron Café - Det beste fra Sør som ett av mange nye og relativt spennende band i Kristiansands rockemiljø. Bandet later til å ha tatt en viss avstand fra standard pønk, til fordel for en sound som lener mot mer stemningsfylte toner og store arrangementer, med hint av Simple Minds og U2, i tillegg til de opplagte Banshees-sammenligningene (som ikke er så veldig markante, må sies). Bandet platedebuterte i 1984 med LPen Secrets, og later til å ha fulgt opp med dagens plate, som altså er en singelutgivelse av åpningssporet på LPen, samt en eksklusiv b-side. Bandet fikk en del oppmerksomhet, og etter hva jeg får lest ble Listen to the Radio en hit i norsk format, men salget gitt sannsynligvis dårlig, og spillejobbene uteble. Bandet oppløstes i 1987, og de fleste medlemmene gikk til nye prosjekter; unntaket var Viste, som etter hva jeg har forstått gav seg med musikk.
Musikken er på samme tid veldig tidstypisk og merkelig tidløs; Listen to the Radio bygger på gigantiske, smellende trommer og atmosfæriske synther som legger melodiske lag rundt en fast basslinje. Over dette synger Lily i en følsom, men samtidig nesten maskulin, dyp stemme, beslektet til Siouxie Sioux' gotiske distanserte forføreri. Versene veksler mellom oppbygging og utløsning, men holder på spenningen; dette endres ved introduksjonen av refrenget, der Lilys stemme hopper fra dyp og dominerende til en utenomjordisk, engleaktig hodeklang, mer i tråd med Cocteau Twins' Elizabeth Fraser enn med noe annet. Resultatet er en svevende, tung poplåt som på best mulig måte viser Lilys talent som sangerinne, samt bandets velsmurte maskineri. B-siden, Let It Be Now, er lengre og mer dvelende, med lag på lag av synther, gitar og drivende trommer, kontrastert av en stakkato basslinje, før et primitivt refreng bryter gjennom lagene. Låta er truende, mystisk og forlokkende, og sammen med a-siden dannes en flott single fra et undervurdert band og en fantastisk sangerinne, (delvis) fri fra periodens og sjangerens ofte kvelende begrensninger for kvinner.
Lily & the Gigolos - Listen to the Radio
01: Listen to the Radio
02: Let It Be Now
**Trykk her for å lytte!**
Lily & the Gigolos ble startet i 1981 i Kristiansand, og besto av Bente-Lill "Lily" Viste, Harald Hempel, Jarle Johansen og Kay Rune Rasmussen. Jeg har veldig lite informasjon om bandet og hva de drev med, men kan fortelle at de allerede i 1981 bidro på samleskiven Moron Café - Det beste fra Sør som ett av mange nye og relativt spennende band i Kristiansands rockemiljø. Bandet later til å ha tatt en viss avstand fra standard pønk, til fordel for en sound som lener mot mer stemningsfylte toner og store arrangementer, med hint av Simple Minds og U2, i tillegg til de opplagte Banshees-sammenligningene (som ikke er så veldig markante, må sies). Bandet platedebuterte i 1984 med LPen Secrets, og later til å ha fulgt opp med dagens plate, som altså er en singelutgivelse av åpningssporet på LPen, samt en eksklusiv b-side. Bandet fikk en del oppmerksomhet, og etter hva jeg får lest ble Listen to the Radio en hit i norsk format, men salget gitt sannsynligvis dårlig, og spillejobbene uteble. Bandet oppløstes i 1987, og de fleste medlemmene gikk til nye prosjekter; unntaket var Viste, som etter hva jeg har forstått gav seg med musikk.
Musikken er på samme tid veldig tidstypisk og merkelig tidløs; Listen to the Radio bygger på gigantiske, smellende trommer og atmosfæriske synther som legger melodiske lag rundt en fast basslinje. Over dette synger Lily i en følsom, men samtidig nesten maskulin, dyp stemme, beslektet til Siouxie Sioux' gotiske distanserte forføreri. Versene veksler mellom oppbygging og utløsning, men holder på spenningen; dette endres ved introduksjonen av refrenget, der Lilys stemme hopper fra dyp og dominerende til en utenomjordisk, engleaktig hodeklang, mer i tråd med Cocteau Twins' Elizabeth Fraser enn med noe annet. Resultatet er en svevende, tung poplåt som på best mulig måte viser Lilys talent som sangerinne, samt bandets velsmurte maskineri. B-siden, Let It Be Now, er lengre og mer dvelende, med lag på lag av synther, gitar og drivende trommer, kontrastert av en stakkato basslinje, før et primitivt refreng bryter gjennom lagene. Låta er truende, mystisk og forlokkende, og sammen med a-siden dannes en flott single fra et undervurdert band og en fantastisk sangerinne, (delvis) fri fra periodens og sjangerens ofte kvelende begrensninger for kvinner.
Lily & the Gigolos - Listen to the Radio
01: Listen to the Radio
02: Let It Be Now
**Trykk her for å lytte!**
Abonner på:
Innlegg (Atom)