Det Elektriske Kjøkken - Elefantene Er Kommet (1982)

Som nevnt tidligere var André Lister litt av et arbeidsjern på 80-tallet; soloartist, medlem i Det Elektriske Kjøkken, Sjølmord, Opoponax osv., produsent for et utall andre artister, lydkunstner. Interessant er det dog at uttrykket stort sett er veldig gjenkjennelig på de fleste Lister-relaterte utgivelsene, ettersom Lister og hans kumpaner i mange tilfeller pløyde sin helt egen mark, tilsynelatende upåvirket av hva som foregikk i resten av verden.

Det Elektriske Kjøkken, bestående av kjernetrioen Lister, Ragnar Wold og Sven Erga, planla egentlig å gi seg etter debutplaten Konkret Rock, men slik gikk det altså ikke, og i 1982 kom LPen Elefantene Er Kommet, som viste et band mange steg fra forrige utgivelse; der Konkret Rock på mange måter var et bastardisert bluespønkbands lek med teksturer og farger, er Elefantene Er Kommet et totalt, dedikert stup inn i det ukjente. Det er imidlertid nødvendig å merke seg at bandet fremstår relativt splittet; mange av de 18 komposisjonene er fremført av enkeltmedlemmer (stort sett Lister) eller som duo; mens bandet som helhet opptrer sjeldent. Etter platen ble bandet utvidet med Knut Erik og Morten Misvær, men denne konstellasjonen gav ikke ut noe nevneverdig. En kassett med uutgitt materiale dukket opp i 1984. Deretter ble bandet oppløst, og medlemmene forsvant hit og dit; Ragnar Wold ble vokalist i Helter Skelter, Lister fortsatte som soloartist og i diverse band, og Erga figurerte i Swamp Babies og Mess Age.

Ettersom det er hele 18 spor på plata er det klart at det kan bli vanskelig å skille alle låtene fra hverandre, men det opplever jeg i grunn ikke som nødvendig; musikken er ofte formløs eller i varierende grad av oppløsning, bestående av plastiske rytmemønstre, skrikende gitarer, varsomme melodier, ekko og dub-effekter, i tillegg til de forskjellige sangernes stemmer, som svever inn og ut av tåkehavet. Etter tittelspor-åpningen, som stort sett består av skjærende gitarer og rastløse rytmer, kommer låta Sirkel, der Lister resirkulerer hovedtemaet fra Morten Munk-plata fra 1981, leker med hastighet og repetisjon. Ute/Inne er en melankolsk gitarkomposisjon mellom den mer intense Huset Brenner og You Know There Are Elephants In The Snow, en grumsete suppe av gitarer og ekko. PILastral er en småfunky instrumental, vakker og ustabil. B-siden av plata inneholder et knippe instrumentaler som trekker tankene i retning The Durutti Column; varsomme, overraskende sensitive effektkledde gitarmelodier som viser bandets skjulte teft for skjønnhet. Det varer dog selvsagt ikke, da store deler av plata består av aggressiv gitareksperimentasjon og absurd humor uttrykt via musikk; avsluttende Deathinvenice er da også en ubehagelig slutt, på ingen måte avrundende eller noen form for vennlig. Nettopp dette drivet til å gjøre hva enn som passet er hva som i ettertid gjør Det Elektriske Kjøkken til et utrolig spennende og givende band; om ikke alt er like suksessfullt, så er det utrolig gøy å høre de tre unge mennene skape musikk ulikt det aller meste annet.

Det Elektriske Kjøkken - Elefantene Er Kommet

01: Elefantene Er Kommet
02: Sirkel
03: Huset Brenner
04: Ute/Inne
05: You Know There Are Elephants In The Snow
06: 1990 Bop
07: Pen Er Stygg
08: PILastral
09: P.E.F.T.
10: Goddag Kjøkken Goddag (DaDa)
11: Blå Elefant
12: Modellmafian
13: (Når Jeg Ser Inn I Dine) Triste Øyne - Del I
14: Gitar I
15: R's Lampe
16: Gitar II
17: (Når Jeg Ser Inn I Dine) Triste Øyne - Del II
18: Deathinvenice

**Trykk her for å lytte!**

V/A - Kraftrock (1980)

I dag fortsetter vi å leke i samleplate-avdelingen av mitt digitale musikkbibliotek ved å følge opp 7000 Riff, den første norske pønk-LPen som ble gitt ut, og som dokumenterer Trondheims pønkscene, med LPen Kraftrock, som i stor grad tar for seg akkurat det samme.

I kjølvannet av 7000 Riff kan jeg se for meg at interessen for det trønderske Hard Rock Kafé-miljøet vokste blant byens ungdommer, at flere band vokste fram og at mengden arrangementer økte. Ett av disse arrangementene var Kraftrock, en såkalt "lokalmønstring", der lokale band fikk vist fram seg selv og sine låter på scenen i Storsalen i Studentersamfundet. Konserten ble tatt opp og gitt ut på plate av Studentersamfundet selv (hvorfor skjer ikke sånt nå?), og nok et nydelig dokument over periodens amatørband fikk sin plass her i verden. Personlig syns jeg den Åge-produserte forløperen er av høyere kvalitet, men Kraftrock er muligens morsommere, og viser et knippe band som snart ville blomstre videre.

På Kraftrock finner vi 7 band som spiller to låter hver; Pur Humbug, Kjærnefamilien, Straw Dogs, Sjølmord, Schlappe Waffla, Wannskrækk og Jehovas Vitner. Pur Humbug åpner plata med låta Schizoid, en drivende, halvpønkete låt med tendenser til syntheri og en aggressiv, kvinnelig vokal. Kjærnefamilien følger opp med låtene Hundepatruljen og Kontoristene Kommer, to humoristisk-politiske satirelåter bygd på store mengder ska og fløyte; det er åpenbart at bandet har det veldig gøy på scenen, og spillegleden smitter over. Straw Dogs spiller metall inspirert av den britiske 80-tallsbølgen, inkludert tilgjort britisk aksent ('eavy!), og faller ikke i smak for min del. Sjølmords Rudy er en rimelig tung låt, bygd på drivende, krasjende trommer og ropevokal, i tillegg til noen kløeskapende gitarer; tankene går mot The Pop Group, av alle ting. Schlappe Waffla vinner bandnavn-konkurransen, men musikken er metall med frekke temposkifter og grumsete vokal, og pirrer ikke mine sanser. Wannskrækk, seinere kjent som Dum Dum Boys, har sin vinyldebut her; Æ Veit Da Faen Æ er nydelig på alle måter, en herlig pønkperle på litt over ett minutt. På b-siden finner vi bandet Jehovas Vitner, bedre kjent som Det Elektriske Kjøkken. Låtene Tarzan og Tempelbrenner'n finnes også på deres LP Konkret Rock, og bandet er noe av det mer spennende på plata, mye takket være deres småteite humor og stemningsfulle uttrykk. Pur Humbugs andre låt, Pur Humbug, er en rock-og-rull-låt drevet av synth og sologitarer, men preget av noe som kan minne om norske folketoner, og skaper dermed interesse hos denne lytteren. Sjølmord avslutter det hele med låta Rock'n Roll Alcohol, nok en kaotisk låt i kjent stil, denne gangen med shufflebeat og referanser til tyngre musikk. Alt i alt er plata enda et nydelig dokument over en levende by i sin oppstart som såkalt "rockeby" - at resultatet skulle bli Rockheim (som jeg ser fra vinduet, det er overraskende vakkert om kvelden) hadde vel ingen forventet.

Kraftrock

01: Pur Humbug - Schizoid
02: Kjærnefamilien - Hundepatruljen
03: Kjærnefamilien - Kontoristene Kommer
04: Straw Dogs - Headbanger
05: Sjølmord - Rudy
06: Schlappe Waffla - Judas
07: Wannskrækk - Æ Veit Da Faen Æ
08: Schlappe Waffla - Dans
09: Jehovas Vitner - Tarzan
10: Jehovas Vitner - Tempelbrenner'n
11: Pur Humbug - Pur Humbug
12: Wannskrækk - Inn Te Avhør
13: Straw Dogs - Restless Youth
14: Sjølmord - Rock'n Roll Alcohol

**Trykk her for å lytte!**

Det Elektriske Kjøkken - Konkret Rock (1980)

Noen dager har man rett og slett ingen god introduksjon på lager, og dermed hopper man enkelt og greit over de vanlige formalitetene, og går i stedet rett over på å introdusere dagens gruppe og plate.

Det Elektriske Kjøkken ble startet en gang i 1979 i Trondheim av André Lister, som tidligere hadde vært med i Sjølmord og en utgave av Johnny Yen Bang!, i tillegg til Sven Erga og Ragnar Wold, som begge kom fra det sjarmerende titulerte Bitch Boys. Bandet var tydeligvis en festlig gjeng, for musikken deres spretter til alle kanter, både sjangermessig og tekstlig, preget av dadaistisk humor, lekenhet og en mystisk fascinasjon for elefanter. Bandet skiftet også navn jevnlig i den første perioden, med variasjoner som Lidende Ungdom, Elektrisk Ungdom og Jehovas Vitner. Debutplaten Konkret Rock (en mini-LP, intet mindre) dukket opp i 1980, og etter dette var det visstnok meningen av bandet skulle splittes. Dette skjedde imidlertid ikke, og en LP, Elefantene Er Kommet, fulgte i 1982, igjen etterfulgt av en kassett, før bandet gikk i oppløsning i 1984. Lister hadde da allerede gitt ut et knippe plater og kassetter solo, mens de to andre var med i diverse band som jeg ikke har hørt om.

Kokret Rock lever egentlig ikke opp til navnet, da Det Elektriske Kjøkkens variasjon på rockeformelen er av det mer abstrakte slaget. Plata er rammet inn av to variasjoner av instrumentallåten Elefantenes Inntogsmarsj; fra forsiktige gitarer og slag på cymbalene vokser låta seg opp til et fast, stormende fundament, der Listers repeterende bass ligger i bunn for gitarenes halvfrie spill. Intensiteten økes konstant, og bandet beveger seg gradvis mer samlet, som om tittelens elefanter tramper nedover Munkegata. Låtene Fra et Jehovas Vitne og Jeg er den snille korgutten baseres på maniske, jazzpønkete trommer og stikkende gitarer, mens Wold roper ut diverse utydelige fraser, begravd grunnet dårlige vinylripp-ferdigheter (muligens også pga produksjonen). Tempelbrenner'n kretser rundt en melodisk bassgang, mens gitarene spiller forsiktige spøkelsesmelodier over det hele; låta gir assosiasjoner til både The Durutti Column og Bauhaus, på en merkelig måte. Til sist kan man nevne Tarzan, som bygger på en bluesete shufflerytme, mens Wold hyler ut om å være Tarzan. Bandet bryter sammen midtveis, leker med lytteren, og returnerer for en eksplosiv avslutning. Sammenlignet med hva som kom etterpå er Konkret Rock en rimelig grov plate, uten de fleste Listerske kjennetegnene som dukker opp på Elefantene Er Kommet og hans eget solomateriale. Likevel er det en interessant lytteopplevelse, og spesielt instrumentallåtene er overraskende bra.

Det Elektriske Kjøkken - Konkret Rock

01: Elefantenes Inntogsmarsj I
02: Fra et Jehovas Vitne
03: Jeg Er Den Snille Korgutten
04: Textmusikk
05: Tarzan
06: Konkret Rock
07: Tempelbrenner'n
08: Elefantenes Inntogsmarsj II

**Trykk her for å lytte!**