onsdag 22. april 2015

De Sjenerte - Si Ja Til De Sjenerte (1981)

ZADO SPESIAL NO. 3!

OBS: DENNE PLATA ER NÅ TILGJENGELIG DIGITALT!


Såvidt jeg har forstått det var ZADO et halvanarkistisk kollektiv med personligheter, som på sett og vis ble en motvekt, om enn marginal, til AKP-ml og den overpolitiserte pønken til band som Oslo Børs. Ikke minst gjelder dette for bandet som sørget for ZADOs tredje utgivelse, nemlig De Sjenerte.

De Sjenerte hadde sitt utspring i Kløfta og Gjerdrum, to små hull i utkanten av Oslo. Bandet ble startet i 1979 av Bjørn-Asle Nordli, Tor Østensen, Robert Horvath og Jo Vinkenes. De tok inspirasjon fra klassisk gladpønk, og låter for mine ører som et enda slappere Misfits, men uten den fantastiske vokalen. Bandet debuterte på halvlegendarisk vis i november 79, da de spilte kun én låt. Etter dette fikk sanger Vinkenes sparken, og en viss Morten Tandberg tok over, men han forsvant igjen høsten 1980, og Kåre Sponberg tok over mikrofonen; dette ble besetningen som spilte inn Si Ja Til De Sjenerte. Kort tid etter utgivelsen splittet imidlertid bandet, og det var stille på den fronten fram til 2011, da de ble gjenforent for å varme opp for Holy Toy i anledning lanseringen av Trygve Mathiesens postpønk-bok. Undertegnede var til stede, og kan understreke at bandet ikke har blitt flinkere etter 30 år uten øving.

Musikalsk låter det, som påpekt, som Misfits, men i en noe slappere utgave. Bandet kan knapt spille, og Sponberg kan definitivt ikke synge, men en viss grad av kreativitet, og ikke minst stor spilleglede gjør at det låter bra. Åpningslåta Atomkrig introduseres med kaotiske trommer og halvseig riffing, før noen roper takten og låta setter i gang for fullt. Til tross for et spennende arrangement er dette kanskje den svakeste låta på plata, da den mangler en skikkelig melodi og et refreng. Bedre går det på neste låt, allsangklassikeren Vi Vil Ha Øl. Akkordrekken er av den klassiske sorten, og versene eksisterer kun som en unnskyldning for å lede over i et uforglemmelig refreng. Det er rølpete og slapt, men samtidig oppsummerer låta hele pønken, slik De Sjenerte (kanskje) sto for den: fest, moro, musikk og liksomanarkisme. Hva Skal Vi Si? er en merkelig låt: den starter med postpønkete grumlebass og gjentagende gitar, før bandet hopper over i rett-fram-pønk, med unntak av bassisten, som spiller sin egen melodi i refrengene. Teksten fungerer som et spark mot de overpolitiske pønkerne, og en hyllest til å gjøre hva man vil. Folk Er Rare har et passe teit refreng, men låta i seg selv er fengende, og strukturen er et spennende variasjon på standardpønken. Plata er ikke fantastisk, men den vinner på sjarm og spilleglede, i tillegg til et knippe veldig gode refrenger.






















De Sjenerte - Si Ja Til De Sjenerte

01: Atomkrig
02: Vi Vil Ha Øl
03: Hva Skal Vi Si?
04: Folk Er Rare

**Trykk her for å lytte!**

1 kommentar:

  1. Ha...ha...herlig å høre igjen,kult at du skriver om dette,min form for oppvekst!

    SvarSlett