søndag 12. april 2015

Thanasis Zlatanos - Nekropolis (1982)

Med tanke på at den norske postpønken var en periode preget av et vell av marginale utgivelser, så sier det seg selv at det i dag, 30 år etter, er vanskelig å få hørt alt man ønsker å høre. Dette gjelder spesielt et knippe utgivelser - Helge Gaarders Eine Keine Angst Musik, ikke mist - så når man da til slutt finner disse, så blir lytteopplevelsen forsterket og formet av forventningene. Dagens plate er et slikt tilfelle, og forventningene er i høyeste grad innfridd.

Nekropolis startet i utgangspunktet som et bandprosjekt, bestående av grekeren Thanasis Zlatanos, tidligere fra Lumbago, Trygve Mathiesen, tidligere fra LiK og seinere i Ym-Stammen, og Sven Kalmar, som samtidig spilte i Ung Pike Forsvunnet, før han gikk over til Holy Toy. Etter innspillingen, men før utgivelsen av debutplata forsvant Mathiesen ut av bandet, noe som førte til at Zlatanos gav ut plata under eget navn, med Nekropolis som tittel. Etter utgivelsen fulgte et knippe konserter, før Zlatanos flyttet til Hellas. Albumet ARTificial fulgte i 1987, og etter dette var det stort sett stille, før Nekropolis ut av det blå gjenforentes og gav ut en ny plate i 2010. På siden av dette har Zlatanos drevet eget studio i Hellas, mens Mathiesen har skrevet bøker og blitt skjelt ut av diverse personligheter.

Musikken på Nekropolis er kjølig og futuristisk, forsøkt fjernet fra all varme og hygge - altså temmelig tidsriktig. Syntetiske elementer dominerer, i form av melodiøse synther og hermetisk, metallisk perkusjon, i tillegg til Zlatanos' monotone stemme, som er kjørt gjennom et filter, slik at all menneskelighet fjernes. Imidlertid balanseres den elektroniske kulden på brilliant vis, ved at en kvinnestemme (en viss Marilena Zlatanou) tidvis kommer til front i lydbildet: ordløse strofer som gir musikken et menneskelig alibi. Likevel er det selvsagt rom for variasjon: Too Cheap Clothes (For This Incredible Body) er en merkelig, leken poplåt som stikker seg ut av mengden; Deformed, et definitivt høydepunkt, er bygd på gjentagende, symfonisk synthmotiv, som gradvis vokser seg større, mot det majestetiske. Avslutningen Homage A Bach bygges på lignende vis, med luftige melodier som står i kontrast til det foregående kuldehavet. Selv om jeg nå beskriver plata som tung og dyster, så må det imidlertid påpekes at lekenheten er en gjennomgående faktor, og Nekropolis er først og fremst en spennende, eksperimentell synthplate, krydret med en viss popfaktor.





















Thanasis Zlatanos - Nekropolis

01: Nor The Reflection
02: Black Scandinavians
03: The New Barbarians
04: Immigration Office
05: The Dead Don't Remember
06: Deformed
07: Too Cheap Clothes (For This Incredible Body)
08: Without Us
09: Oracle
10: Living Wrecks From These Beautiful Babies
11: I Talk To Dead Poets
12: Homage A Bach

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar