Min misjon er, som dere sikkert har forstått, å eksponere det undereksponerte, og å gi folk en mulighet til å lytte til musikk som lenge har vært utilgjengelig. Imidlertid oppstår det moralske dilemmaer når musikken i utgangspunktet allerede finnes tilgjengelig, men sannsynligvis uten at den når nevneverdig ut i verden. For Johnny Yen og hans prosjekter er tilfellet slik, og jeg velger å legge ut EPen Folk I Gata for eksponeringens (og helhetens) skyld. Plata finnes i bedre kvalitet på strømmetjenester og iTunes, for de som måtte være interesserte.
Johnny Yen Bang! var et noe vagt bandkollektiv sentrert rundt Johnny "Yen" Kristoffersen, en av pønkpionerene i Trondheims rockemiljø. Bandet startet opp som et vanlig pønkband, men sounden ble fort utvidet i flere retninger, med tydelig påvirkning fra reggae, ska og synthete nyveiv. Bandet debuterte i 1980 med EPen Kill the Disco, og samme år var Johnny Yen delaktig i ZADO-prosjektet Norske Gutter, der han fungerte som låtskriver og keyboardist. Året etter gav bandet ut Folk I Gata som ZADOs fjerde utgivelse, før det ble oppløst i 1982. Yen hadde da forflyttet seg til Oslo, og der gav han ut et par kassetter, samarbeidet med Andre Lister på plata Pop Cycles, og gav etter hvert ut et knippe soloplater, før han endte opp som billedkunstner og fotograf.
Plata starter med et smell med tittellåten Folk I Gata. Et hav av trommer smeller rundt omkring, før en halvfunky basslinje dukker opp og presenterer ett av låtas melodiske hovedtemaer. Resten av instrumentene kommer gradvis inn, og kaoset formes til en utrolig bra låt om urban misnøye og paranoia (evt. kritikk av den jevne nordmann, men hvem vet?), med et hardtslående refreng der all perkusjonen går totalt bananas. De Gale er en av de mest fantastiske låtene fra hele det norske 80-tallet; en melankolsk, men leken synthintro leder over i et intensiverende arrangement, og den gradvise oppbyggingen mot refrenget er fantastisk melodisk og mørk. Refrenget, med Yens paranoide ønske om å holde tankene sine for seg selv, innrammes i synth og edderkoppgitar, men er likevel til de grader fengende. Legg til et flott soloparti og litt god produksjon, og du har en klassiker uten like. B-siden er en dubversjon av Folk I Gata, remikset av Helge Gaarder (visstnok fordi innspillingen ble så dyr at de like så godt gav ut plata på 12", og dermed trengte fyll). Hvor bra denne er skal ikke jeg bedømme, men det er et interessant og tidlig eksperiment med remiksing, som gradvis har utbredt seg til å bli en av de dominerende trendene i moderne musikk.
Johnny Yen Bang! - Folk I Gata
01: Folk I Gata
02: De Gale
03: Folk I Gata (Dub)
**Trykk her for å lytte!**
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar