søndag 19. april 2015

Babij Jar - Ice Age (1980)

ZADO SPESIAL NO. 2!

OBS: DENNE PLATA FINNES NÅ DIGITALT!

I forrige innlegg startet jeg opp min ZADO SPESIAL-serie uten å gi nevneverdig info om plateselskapet ZADO, og jeg innser at dette kanskje var en feil, men sannheten er at jeg ikke vet alt for mye om selskapet: Helge Gaarder var en av de sentrale personene, og ideen var å gi ut ny og spennende musikk fra den norske undergrunnen. Spør du meg klarte de dette utmerket, og deres andre utgivelse, Babij Jars debutplate Ice Age, er et prakteksempel på dette, i tillegg til at det er en fantastisk varsel om hva som ville komme.


Historien om Babij Jar har jeg kort oppsummert tidligere, og det er i grunn ikke så mye mer jeg kan legge til. Da Ice Age ble gitt ut som bandets første utgivelse (etter deltagelse på Sjokk Rock-plata) besto bandet av Paul Værlien på vokal, Carl Ivar Delingsrud på gitar, Ole Einar Olsen på bass og Rolf Bakken på trommer. I denne episoden av NRKs Zikk Zakk kan man se intervjuer med blant andre Værlien og ZADO-sjefene, noe som gir et fint innblikk i perioden som sådan. Hvordan i all verden det kunne gå fem år mellom Ice Age og debut-LPen The Night Before (slapp av, den kommer snart) er vanskelig å forstå, men i ettertid har dette lite å si, og vi får heller konsentrere oss om musikken.

Singelen åpner med låta Babij Jar, og vi ledes straks inn i en merksnodig blanding av streite akkordprogresjoner og massive trommer, halvsur gitar og Værliens fortelling om hvordan han var en stjerne i Babij Jar, der han skjøt ned tusenvis av jøder. Her kan det passe seg å påpeke at bandet ikke under noen omstendigheter hadde nazisympatier; Værlien var (og er) lidenskapelig interessert i krigshistorie, og låta er en ironisk refleksjon over krigens brutalitet, og hvordan man 30 år etterpå tjener store penger på å gjenfortelle historiene. I et mellomparti utsettes lytteren for maskingeværlyder og dødsskrik, og kontrasten til de muntre akkordene skaper et merkelig ubehag. Låta glir raskt over i From Here To Eternity: tempoet er raskere, og låta har et fengende refreng, der Delingsrud legger stigende, melodiøse gitarlinjer bak Værliens halvstønnende mmming. Halvveis ut i låta kuttes den gode stemningen, og Værlien messer stadig mer aggressivt om sine drømmer, mens gitaren glir mer og mer ut av kontroll. Tittellåta er en tilnærmet perfekt poplåt: gitarene er sure, bandet er slapt, og refrenget er fantastisk fengende. Ice Age er en melodisk perle, og det hele toppes av med en utrolig bra gitarsolo; enkelt og greit en helt fantastisk bra låt.





















Babij Jar - Ice Age

01: Babij Jar
02: From Here To Eternity
03: Ice Age

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar