mandag 24. august 2015

Oslo Beurs - Telefonskræk (1980)

I anledning at Oslo Børs ser ut til å gå til helvete i dag, blant annet takket være et krakk i Kina, så ser jeg det på sin plass å avslutte historien om bandet Oslo Børs, en av de sterkeste brannfaklene i den norske pønkens første år.

(I tillegg fikk jeg nettopp tak i denne, så hvorfor ikke?)


Historien om Oslo Børs har jeg fortalt tidligere, men her skal vi ha en kjapp oppsummering:

Oslo Børs ble startet opp i 1978 av leder/diktator/chairman Knut Selsjord, aldrende kommunist og påhoppende pønker. Sammen med Tormod Kjensjord, Ulla Cappellen og Bjørn Kristensen gav han ut en av Norges første (og beste) pønkeplater, Smukke Folks Børn, i 1979. Etter dette begynte mange andre pønkband å dukke opp, og Oslo Børs forsvant muligens i mengden. Imidlertid skjedde minst to ting; først måtte bandet skifte navn, da nevnte Oslo Børs gjorde krav på navnet. Våre venner kommunistene klarte ei å kjempe imot, og gikk dermed under navnet Oslo Beurs; det andre som skjedde var at trommeslager Bjørn Kristensen (gammel nabo av min onkel, visstnok norgesmester i militærtromming) fikk sparken, ettersom han ikke var medlem av AKP-ml. Inn kom en viss Per Ole Oftedal, og resultatet ble EPen Telefonskræk, som ble gitt ut mot slutten av 1980. Etter dette var det slutt, uten at jeg er oppdatert på hvor det ble av våre idealistiske venner.

Sist gang vi snakket om Oslo Børs var det snakk om "streit pønk", om sure gitarer og om hets av borgerskapet; Oslo Beurs viser seg å være et annet band, da både musikken og tematikken er forandret. Telefonskræk åpner plata på merkelig vis, med en angstfylt tekst, baklengs-aktig backingvokal, en snodig, kløende gitar og trommer som spiller både fort og sakte på samme tid. Refrenget er dog utrolig fengende, og påviser slektskapet til forrige plate. Skyggene Fra I Går er en langsommere låt, bygd på et rock-og-rull-riff og en tekst som kanskje handler om forandringene i det radikale miljøet, grensene mellom rød og brun, mellom høyre og venstre. Nok en gang er refrenget knall, denne gangen mer allsangverdig. Låta slutter med hånlatter, trusler og skrik, noe som forsterker den paranoide undertonen. Tre Uker er ren postpønk, drevet av diskotrommer og en spøkelsesaktig synth; tankene går til et primitivt Magazine. Teksten er et sammensurium av diverse språk og identiteter, referanser til Kraftwerk og datateknologi. I Kø avslutter plata med rullende trommer og start-stopp-gitarer, før refrenget introduserer barnslige keyboards og bilder av folk som peller nese til de blør. Alt i alt lever ikke EPen helt opp til den forrige platas høyder (noe som er urettferdig å forvente), men Telefonskræk er en spennende fortsettelse på et av bandene som sparket i gang perioden som helhet.





















Oslo Beurs - Telefonskræk

01: Telefonskræk
02: Skyggene Fra I Går
03: Tre Uker
04: I Kø

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar