søndag 2. august 2015

Thanasis Zlatanos - ARTificial (1987)

Av alle de mange utvekstene 70-tallets musikkscene er det neppe noen som har fått mer tyn enn den såkalte "new-age-musikken". Nøyaktig hva som ligger i dette begrepet er litt utydelig, da det brukes om alt fra Enya til Brian Eno, men faktum er at Thanasis Zlatanos, tidligere Lumbago-gitarist og Nekropolis-mann, på et tidspunkt endte opp med å lage noe som muligens kan klassifiseres som "new age".

Etter at bandet Nekropolis, bestående av Zlatanos, Trygve Mathiesen og Sven Kalmar, gikk i oppløsning i tiden rundt utgivelsen av LPen Nekropolis i 1982 gikk medlemmene hver sine veier; Mathiesen startet opp Ym-Stammen, Kalmar ble med i Holy Toy, og Zlatanos forlot Norge til fordel for hjemlandet Hellas. Der fortsatte han virksomheten som musiker og synther, noe som resulterte i komposisjonen av verket ARTificial i 1985, etter hva jeg vet lagd som musikk til en kunstutstilling. LPen ble gitt ut i 1987, og noen konserter ble gjennomført i Hellas i samarbeid med Trygve Mathiesen. Noen år etter fulgte enda en LP, Datura, i tillegg til jobbing for radio og i eget studio, før Nekropolis ble gjenopplivet i 2010.

Musikken på ARTificial skiller seg tydelig fra den tidligere Nekropolis-LPen på flere punkter: først og fremst er alt instrumentalt. Låtene har ikke navn, og er i stor grad stemningsskapende skisser og fragmenter. Lydbildet er også delvis fjernet fra det kjølige, halvdøde synth-isødet fra 1982, til fordel for et mer akustisk uttrykk, særlig tydelig i enkelte spor der en lyrisk kassegitar dominerer lydbildet. Siden låtene er utitulerte og instrumentale vil jeg tro det er hensiktsmessig å lytte til albumet som en helhet - dette fungerer veldig bra, da de forskjellige stemningene komplimenterer og utfordrer hverandre. Enkelte låter skaper en mytisk, mystisk stemning, muligens bygd på greske folketoner og inspirert av landets historie; andre er drevet av den nevnte kassegitaren, som følger synthenes melankolske puls og maler stemningsportretter og trekker tankene i retning av landskap og reiser, ikke ulikt tyske Michael Rother, den legendariske gitaristen fra krautrockbandet Neu!. Resultatet er en vakker, variert plate, vekslende mellom harmoni og dissonans, trøst og hån. New age eller ei - det er verdt en lytt!






















Thanasis Zlatanos - Artificial

(Ettersom låtene er uten titler gidder jeg ikke å liste dem opp her)

**Trykk her for å lytte!**

2 kommentarer:

  1. Tittelen er ARTificial, ikke Artificial, for å poengtere sammenhengen og distinksjonen mellom kunsten og det kunstige.

    SvarSlett