mandag 13. juli 2015

Blaupunkt - Cupfinalen (1980)

Som nevnt tidligere er det relativt dårlig med damer i norsk postpønk. Til gjengjeld var de damene som kom seg opp og fram som regel mer minneverdige og interessante enn mange samtidige aktører. Tone Rønning og Blaupunkt er et slikt eksempel; ikke nødvendigvis verdens beste band, men veldig vanskelig å glemme, mye pga. Rønnings opptreden.

Blaupunkt startet under navnet Ski Patrol i 1979 av Rønning, Ola Snortheim, Bjørn Rølla, Harald Haakstad og Kaare Berntzen. Bandet hadde sin debut på smått legendariske Café Lysthuset, men holdt på å falle sammen allerede i 1980. De ble imidlertid kontaktet av plateselskapet Torpedo Plater, som ville gi ut en plate. Dette skapte ny ild, og bandet gav ut singelen Cupfinalen i 1980. Etter dette sluttet Snortheim i bandet, da han heller ville fokusere på De Press. Resten av bandet fortsatte videre, og gav ut en LP på Sonet i 1982. Etter dette var det dog slutt, og medlemmene forsvant hist og pist; den eneste jeg vet noe om er Bjørn Rølla, som på et tidspunkt ble med i Babij Jar. Snortheim fortsatte, som vi jo vet, i Cirkus Modern og Langsomt Mot Nord, i tillegg til mindre prosjekter som Montasje og Spastisk Ekstase.

Blaupunkts debutplate er en rimelig frisk nyveivsak, tydelig preget av pønken, men også med åpenbare referanser til ska og mer popvennlige takter. Cupfinalen bygges på etterslagsgitar og en spretten Snortheim-beat, mens Rønning, etter hva jeg skjønner (det er ikke så lett å høre hva som sies) synger og skråler om cupfinalen i 1972, og om en eller annen som ble radikal. Låta er drivende, fengende og i og for seg spennende, vekslende mellom energisk driv og mer melankolske partier, i tillegg til et knippe gitarsoloer med hint av østen. Jostein og Elskerinna til Torstein er hardere og mer pønkete, en historie om en elskerinne så hard som brostein. Låta fenger ikke like godt for min del, men den fungerer bra, om enn svakere enn låtene som omringer den. Siste låt, La Meg Være Ung!, er en cover av en låt popularisert av Wenche Myhre; de fleste har nok hørt den før, da den er på Anarki og Kaos-plata og haugevis med norske pønksamlere. Låta er knallbra, lett og luftig, med Rønnings stolte påfuglvokal som drivkraft. Det er selvsagt umulig å ta det helt seriøst, men det er neppe meningen heller - låta funker bra, skaper god stemning, og er utrolig minneverdig.





















Blaupunkt - Cupfinalen

01: Cupfinalen
02: Jostein og Elskerinna til Torstein
03: La Meg Være Ung!

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar