Babij Jar - Stalingrad (1986)

Hva den norske postpunk-perioden angår, så er det lett å si at bandene i stor grad hentet mesteparten av sin inspirasjon fra England og kontinentet: mange eksperimenterte med synther og maskinrytmer, og lot seg inspirere av europeisk avant-garde og minimalisme. Likevel (og selvsagt) var det også de som heller tok inspirasjonen fra den amerikanske CBGBs-scenen, i tillegg til selvsagtheter som The Velvet Underground og The Stooges. Et av de mest markante norske bandene i denne retningen var Babij Jar, som her presenteres med deres siste utgivelse, andreplaten Stalingrad.

Babij Jar ble startet i Oslo av Paul Værlien, som på et tidspunkt hadde sunget i Hærverk(han fikk sparken fordi han nektet å klippe seg), og gitarist Carl Ivar Delingsrud (som jeg har stjålet denne rippen fra). Flere medlemmer kom til, og i 1980 debuterte bandet på plate med singelen Ice Age. Deretter klarte de på mirakuløst vis å bruke fem år på å gi ut noe nytt, noe som imidlertid gikk greit, da debut-LPen The Night Before (som vil dukke opp seinere) står seg som en av de mest spennende platene fra perioden. Året etter fulgte dagens plate, Stalingrad, og etter det ble det igjen stille, til tross for at bandet holdt konserter med jevne mellomrom. Ca. 1990 ble det stille, og medlemmene har gjort andre ting, uten at bandet av den grunn er oppløst - sist gang jeg vet de spilte var en hyllestkonsert til minne om Lou Reed etter hans død i 2013.

Stalingrad er et konseptalbum som omhandler en tysk soldats erfaringer på østfronten under andre verdenskrig. Jeg skal ikke si for mye om handlingen (den har jeg nemlig ikke fulgt særlig med på), men musikken er i hvertfall aldeles utmerket! Sounden består av flere lag med gitarer, keyboards, og en massiv trommelyd som driver låtene fremover. Over dette legges Værliens tynne, men kraftfulle stemme, og han fungerer som vår guide gjennom den musikalske slagmarken. Imidlertid er ikke musikken alltid så tung og dyster som tematikken: Gazing at Asia er en flott poplåt, The Full Moon (sunget av Delingsrud) er en ballade med janglegitar og forsiktige trommer, Red Barricade drives frem av maskinelle trommer og oppløftende gitarer. Klimakset på plata, The Heavenly Sniper, balanserer mellom tung dommedagskakofoni og varsomme, nervøse versepartier, før det ender i et svart hull av gitarsoloer og kræsjende trommer. Plata skaper kanskje ikke god stemning, men musikken er overraskende oppløftende og livsbejaende i uttrykket, og bør ansees som en glemt perle fra perioden.

Anbefales på det sterkeste!

Babij Jar - Stalingrad

01: Gazing at Asia
02: Axetime, Swordtime
03: Seven Sandmen
04: The Full Moon
05: Red Barricade
06: The Heavenly Sniper
07: Seven Seconds

**Trykk her for å lytte!**