Oslo Børs - Smukke Folks Børn (1979)

Som nevnt tidligere besto de tidligste norske pønkbandene i mange tilfeller av halvgamle raddiser som kastet seg på pønkens motbevegelsebølge som en forlengelse av deres tidligere AKP-medlemskap. Kjøtt besto av fire hippier med halvlangt hår (en av de hadde tilogmed skjegg!), men selv Gaarder & co var rene ungdommen i forhold til dagens band, hvis sanger debuterte på scenen i en alder av 30.

Oslo Børs ble startet opp i Oslo i 1978 av sanger, oldis og troende kommunist Knut Selsjord, Tormod Kjensjord, Ulla Cappellen og Bjørn Christensen. Etter hva jeg antar var en periode med øving, låtskriving og konserter vinyldebuterte bandet med dagens plate på høsten 1979, som et av de første i Norge. Etter dette ble Oslo Børs utsatt for en veldig norsk hendelse: ettersom de tross alt delte navn med en viss finansinstitusjon, ble bandet nødt til å forandre navnet sitt for videre utgivelser etter press fra overmakten. Slik ble Oslo Børs til Oslo Beurs, og under dette navnet gav de ut sin andre plate i 1980. Til tross for medlemmenes høye alder ble de godtatt i pønkmiljøet i Oslo, ikke minst fordi de var et bra band med gode låter og en aggressiv, radikal holdning. Likevel splittet bandet i 1981. Hva som skjedde etter den andre plata vet jeg ikke, men etter litt googling dukker Selsjord i dag opp som journalist i Dagens Næringsliv (en noe påfallende parallell til Hærverk-sangeren, syns nå jeg).

Musikken på plata er relativt streit pønk, produksjonen er grov, og bandet er ikke nødvendigvis veldig dyktige musikere: selvsagt låter det fantastisk! Selsjord har en spiss, frådende stemme, perfekt egnet for samfunnsrefsing, og låtene gir rom til tekstene, som plukker løs på det borgerlige samfunnet med sinne, humor og vidd. Låtene er kanskje primitive, men de er utrolig fengende, med gode melodier og små hint av oppfinnsomhet innenfor pønkrammen. Refrenget på Smukke Folks Børn er ren, allsangverdig pønk, og låta har et aggressivt driv, mye takket være en rimelig tykk basslyd. Tyngende Ansvar følger i samme politiske gate, men en forandring kommer i form av Råtne Guder, det kritikken går til de gamle dinosaurene i musikkbransjen. At Oslo Børs plukker på Bowie syns jeg ikke nødvendigvis noe om, men låta er utrolig bra, med platas beste refreng og sureste gitarer. De tre låtene varer i til sammen 5 minutter, men det er 5 minutter med norsk musikkhistorie, og bør høres av alle.

Oslo Børs - Smukke Folks Børn

01: Smukke Folks Børn
02: Tyngende Ansvar
03: Råtne Guder

**Trykk her for å lytte!**