mandag 23. mars 2015

The Cut - Silent Movies (1982)

At vi lever i en tid der uante mengder av musikk er tilgjengelig kun via et par trykk på telefonen er i bunn og grunn imponerende å tenke på: nye artister og plater kommer til hele tiden, mens gamle ligger tilgjengelig for dem som er interessert. Problematisk blir det imidlertid når man kommer til det norske 80-tallet, da det er alt for mye som fortjener tilgjengeliggjøring, men ikke får det. Likevel finnes det band der det meste er tilgjengelig: The Cut er ett av disse, og så å si alle deres utgivelser er tilgjengelige digitalt, med unntak av dagens plate, andrealbumet Silent Movies.

The Cut, et av de "fire store" i norsk nyveiv, ble dannet i Oslo i 1980 av tyskeren Volker Zibell, som tidligere hadde vært med i Pull Out med en viss Andrej Nebb, i tillegg til Torgrim Eggen, Atle Gundersen og Don Buchanan: andre medlemmer fløy inn og ut av bandet jevnlig. The Cut debuterte på vinyl samme år med EPen Four Cuts - Fresh and Bleeding, og fulgte deretter opp med plata Shadow Talks i 1981, produsert av John Leckie (som også produserte De Press og Holy Toy). Plata ble tatt godt imot, og bandet spilte mye, opptrådte på tv og radio, og fikk en hit i Tyskland med Hildegard Knef-låta In Dieser StadtSilent Movies fulgte i 1982, men denne ble slaktet av kritikerne, og derfra gikk det nedover for bandet, som kun gav ut en singel i 1984 før det gikk i oppløsning. Torgrim Eggen gikk over til skriving, og er i dag en anerkjent forfatter, mens de andre medlemmene nok sysler med sitt, uten at jeg vet hva det skulle være.

Muskken på Silent Movies er av en mer internasjonal (og kanskje tidsriktig) karakter enn mye av det samtidige: trommene holder stort sett monotone rytmer, mens Eggens sirkulære bassganger gir låtene en grunnkarakter som resten av medlemmene bygger på. Åpningslåten Evening Sky er et godt eksempel: bassen og trommene skaper et dansbart rytmisk fundament, synthene og Zibells stemme fyller ut det melodiske, mens gitarene brukes for farge. Det kan minne om Japan, men uten deres til tider overdådige kunsttendenser. Oppskriften brukes igjen på ...And They Move, men her er tempoet høyere og gitarene mer frenetiske, noe som skaper et rastløst driv som intensiveres gjennom låta. Plata som helhet defineres av en distansert uro som gir musikken nerve: den eneste svisken er kanskje tittellåta, der refrenget er dyppet i korsangere som forskyver balansen. Til tross for dette er det en god plate, som låter overraskende bra i dag, 80-talls-produksjonen tatt i betraktning.





















The Cut - Silent Movies

01: Evening Sky
02: Silent Movies
03: Now And Then
04: ...And They Move
05: Red Light
06: Dance on Glass
07: Working In A Fever
08: The Oildance
09: Invaded

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar