mandag 18. mai 2015

Babij Jar - The Night Before (1985)

Endelig er dagen her! Fra og med i dag finnes herved så å si hele katalogen til et av Norges mest legendariske, beste, og, ikke minst, mest oversette band på ett og samme sted! Takk meg den som vil, men når sant skal sies er jeg kun direkte ansvarlig for én av utgivelsene; resten handler om leting, oppsamling og publisering av funnet materiale - til gjengjeld er nettopp det hva jeg brenner for, og dermed slutter vi å bable, til fordel for siste kapittel i historien om Babij Jar.

Babij Jar, det hypnotiske, primalgroovende Oslobandet ledet av Paul Værlien og Carl Ivar Delingsrud, debuterte med singelen Ice Age i 1980, og avsluttet platekarrieren med mesterverket Stalingrad i 1986. Hva skjedde i mellomtiden, spør du?

Hvem vet?

Som jeg har påpekt før brukte bandet fem år på å følge opp en trespors single, og jeg har absolutt ingen informasjon om hva som skjedde i mellomtiden. Innercoveret på plata kan informere om at den er spilt inn fra februar 1983 til februar 1985, noe som forsåvidt er en rimelig lang periode for én plate i en periode da LPer gjerne kom på løpende bånd; i tillegg hadde det skjedd et par medlemsbytter, noe som kan indikere indre uro i leiren. Resten av tiden kan ha gått til hva som helst, men jeg skal ikke spekulere i dette. Plata ble ingen storselger, men for ettertiden står den som enda et mesterverk fra et band som nesten ingen har hørt om.


Plata består av hele fem låter (det skaper en katalog på til sammen 16 låter, såvidt jeg vet. Imponerende); A-siden åpner med How Does It Feel?, en nydelig, melodisk perle av en låt, men skinnende Velvets-gitarer og et fantastisk refreng som øker intensiteten fra spørrende nysgjerrighet til hylende dødsskrik i løpet av låtas seks repeterende minutter. Bodyguard of Lies er det mest popaktige her, ledet av en stødig rock-og-rull-beat, orgel og en lavstemt vokal. Seven Seven, spilt inn på bandets øvingslokale, bygger på et edderkoppaktig, klatrende riff, krasjende trommer og haugevis av gitarsoloer, i tillegg til nok et fantastisk refreng. Platas beste låt er imidlertid V-Point; et rolig arrangement, pianoakkorder og valsetempo avbrytes brutalt av en vegg av vrengt gitar og bass, kvernenede på den samme akkordrekka om igjen og om igjen, mens Værlien skaper et bilde av et liv ferdig levd via en livstrett vokal sendt gjennom en prosessor av noe slag. Låta bygger seg gradvis opp mot en fantastisk gitarsolo, der melodienes tempo gradvis øker til en ekstatisk gitarejakulasjon, før det hele kollapser til lyden av en stoppet puls. Odessa skal jeg ikke beskrive nevneverdig, da det er nærmest umulig, men jeg leste et sted en påstand om at man ikke har hørt norsk rock før man har hørt denne låta. Hvorvidt det stemmer skal jeg ikke si, men det er et monumentalt verk, bestående av én eneste akkord, tonnevis av dynamikk og følelse, ironi, referanser og hypnotiske segmenter. Sagt med større ord et dette norsk rocks liv og død, gjenfødelse og oppstigning, men slike subjektive vurderinger passer seg i utgangspunktet ikke, da mange Åge Aleksandersen-fans kan bli støtt.





















Babij Jar - The Night Before

01: How Does It Feel?
02: Bodyguard of Lies

03: Seven Seven
04: V-Point
05: Odessa

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar