Holy Toy - Pakt of Fact (1987)

Etter to vel overståtte eksamener, etterfulgt av en festlig deprimerende Eurovision-kveld og en døsig søndagsmorgen, returnerer jeg til mitt store prosjekt i stor stil med min favorittplate av Holy Toy: Pakt of Fact.

Sist gang vi pratet om Holy Toy gjaldt det EPen Fjøse, også fra 1987, der Andrej Nebb og Lars Pedersen tok for seg den norske kulturarven, hadde den i blenderen med åttitallets maskinmusikk og hylende dyr av forskjellig sort, og på den måten produserte en av sine særeste plater noensinne. På Pakt og Fact dreide våre gode herrer nebbene mot kontinentet igjen, med en tydelig vending mot det paranoide, lunefulle klimaet som fantes i Europa i siste fase av den kalde krigen. Plata ble sannsynligvis ingen salgssuksess, og duoen ble snart utvidet til et fulltallig band igjen, med en påfølgende dreining mot nye musikalske marker, nemlig hiphop og rap. Pakt of Fact står som et veikryss mellom de mer avantgardiske retningene bandet kom fra og de mer rytmiske, popvennlige uttrykkene som dukket opp på Dummy Cruise Missile Wanted For Artistic Purposes. Phone 47 2 20 64 89 fra 1989. Det har vært et slit å få tak i en virkelig god vinylrip av plata, men det gikk til slutt, og undertegnede er stolt over å kunne presentere plata i såpass god kvalitet, da den er den eneste som absolutt ikke finnes på CD eller digitalt.

Som påpekt fungerer plata som en slags overgang mellom de tunge avantgarde-eksperimentene og de mer popete sidene av bandet. Dette betyr dog ikke at det er snakk om radiovennlige greier, men at bandet er mer lekent og gir mer tempo og groove enn tidligere. Plata er gjennomsyret av en nydelig, hermetisk trommemaskin, i tillegg til Pedersens pipende orgel, som fungerer som en basis for eksperimentasjon og laglegging. Plan for the Land åpner med tunge, smellende trommer, før en spretten Nebb-bass og Pedersens aggressive orgel introduserer Nebbs proklamerende vokal; det hele låter som en motivasjonssamling et sted i Sovjet-blokken. Låtas intensitet vokser gradvis mot et skjærende klimaks, før det hele kutter abrupt av. Last Dinner, min personlige favoritt, er langsommere og mer dvelende, bygd på en minneverdig orgelmelodi og Nebbs kyniske vokal. Nok en gang bygges låten gradvis opp mot et klimaks, denne gangen både majestetisk og paranoid, med orgel og gitarer som sirkler rundt i ring, mens trommene sprenger fram i voldelige utbrudd, uten at vreden virkelig kommer til overflaten. Tresure er et collage-aktig sammensurium av balkandisco, totalitær ideologi og sure, gnukkende feler, mens Sariusz er en tonesetting av et dikt av den polske poeten Norwid. B-siden åpnes av tittelsporet, en frådende sak bygd på dobbelbasstrommer, skreket vokal og trombonelignende ulyder, som glir over i Behind the Carpet, der tempoet hopper fram og tilbake mellom trampende mammut og panisk geit, før Nebb avslutter låta med noen herlige brekningslyder. First Lecture kjenner vi (under litt annet navn) fra Fjøse, og låta er akkurat like bra som sist. Avslutningen, Invisible Embrace, er en treigtbevegende sak, rimelig lik den panserkledde tanksen som beskrives i teksten. Låta veksler mellom stillhet og skrik, før det hele oppløses i felegnukk, folkesang og sure radiobølger. Plata er et absolutt mesterverk, da den på genialt vis kombinerer de beste elementene ved Holy Toys musikk, og skaper en sound som er både tilgjengelig og utfordrende, noe kun debuten Warszawa klarte i lignende grad. Hør i vei!

Holy Toy - Pakt of Fact

01: Plan for the Land
02: Last Dinner
03: Tresure
04: Sariusz
05: Pakt of Fact
06: Behind the Carpet
07: First Lecture
08: Invisible Embrace

**Trykk her for å lytte!**