lørdag 9. mai 2015

Spastisk Ekstase - 3 Mord (1982)

Det finnes mange fenomener som gjentar seg med jevne mellomrom i musikkverdenen, og av disse er kanskje "supergruppe"-fenomenet et av de aller mest interessante. Gjerne skaper slike grupper uante mengder hat (tenk på Emerson, Lake & Palmer, evt. Audioslave), mens de andre ganger kan fungere overraskende bra. Til tross for - eller kanskje nettopp fordi - at Norges musikkmiljø var rimelig lite, så dukket det opp et knippe supergrupper, og av disse er Spastisk Ekstase kanskje det aller mest markante.

Spastisk Ekstase ble dannet som et studioprosjekt i 1982 for å spille inn en EP, bestående av låter skrevet av en viss Øivind Hånes, som fungerte som prosjektets kjerne. På nettsidene hans påpekes det at "ideen var å samle de mest profilerte musikerne fra den daværende norske nyrockscenen", og dette ble gjennomført med glans: i tillegg til Hånes på keyboards besto bandet av Helge Gaarder fra Kjøtt, Don Buchanan fra The Cut, Ola Snortheim fra De Press, Frank Hovland fra Program 81/82, samt en viss Beranek. Plata ble spilt inn over 5 dager i januar 1982, og etter utgivelse later det til at prosjektet Spastisk Ekstase var ferdig. Medlemmene fortsatte med sine egne prosjekter, i tillegg til nye (Gaarder og Snortheim endte blant annet opp i Cirkus Modern), og Hånes fortsatte som musiker, rektor og forfatter (skjønnlitteratur og mat&drikke, tydeligvis).

Platas tre titulære mord er gjennomført av henholdsvis Religion, Frihet og Gode Hjem. Religion Dreper er den mest umiddelbare låta, drevet fram av Snortheims hi-hat-arbeid, Hovlands karakteristiske halvfunky basslinjer og krypende, kløende nyveivgitar, mens Gaarder legger fram en tekst der parallellene dras mellom Ayatollah Khomeinis teokratiske postrevolusjonære Iran og nazityskland - den organiserte hjernevaskingen brukes som viktigste fellestrekk, og låtas intensitet øker stadig, med maniske SIEG HEIL-rop og Beraneks sjøsyke Adrian Belew-gitarer. Frihet Dreper bygger på en dansbar nyveiv-beat, og skaper en narkotisk, paranoid stemning via uskyldig plystring og drømmende pianoløp, mens Gaarders vokal er forførerisk og myk, subtilt overbevisende i kontrast til forrige låts religiøse aggresjon. Gode Hjem Dreper er imidlertid kanskje den beste låta på plata: arrangementet vokser gradvis fra kontrollert postpønk med funky refrengpartier til den ytterste galskap - Snortheims trommer blir gradvis mer desorienterende, mens Gaarder går gjennom en omvendt mental aldring, der han ender opp med å synge infantile barnemelodier i fistel, totalt hinsides all hjelp, mens omgivelsene kollapser rundt ham. Nydelig lytting, med andre ord.






















Spastisk Ekstase - 3 Mord

01: Religion Dreper
02: Frihet Dreper
03: Gode Hjem Dreper

**Trykk her for å lytte!**

4 kommentarer:

  1. Rippen jeg sendte deg, eller en annen ?

    SvarSlett
  2. Enn så lenge den gamle - skal få byttet i løpet av de nærmeste dagene, dersom den er bedre!

    SvarSlett