tirsdag 5. mai 2015

Quadromachetas - The Memoares of a Space Tramp (1982)

Som jeg har nevnt før, så er det haugevis med band fra den norske musikkscenen på 80-tallet som bortimot er forsvunnet og begravd av tidens forvitrende tann og menneskets rivende likegyldighet. Dette leder til at de aller fleste ikke kjenner til historien om Fredrikstads store sønner, Quadromachetas, og deres smale, men flotte katalog, som for mine ører er ulik det aller meste annet fra perioden.

Quadromachetas sto opp som en noe svaktbrennende fønix fra askene av det hakket mer legendariske Fredrikstadbandet Z-Off, som imploderte mot slutten av 1981, etter å ha gitt ut en eneste singel, og på den måten satt Norges navle på kartet hva musikk angår. Gitarist Martin Caspersen, sanger Bjørn Müller, og en viss Elisabeth Müller (Kone? Søster? Tilfeldig?) fra Z-Off dannet The Omen sammen med bassist Sven Olsen, men etter et knippe øvinger sluttet både Bjørn og Elisabeth, i bytte mot Z-Off-trommis Glenn Rugås, som her tok seg av trommene, i tillegg til synth, sang og tekstskriving. Sistemann inn ble Arne Kjellstrøm, som fungerte som permanent trommis mens primus motor Rugås vaiet fram og tilbake mellom rollene. Bandet debuterte live på barne- og ungdomsskolen min, og byttet kort tid etter navn til Quadromachetas. Deres noe eksentriske uttrykk skapte interesse hos det lokale plateselskapet Hansen, som åpnet for utgivelse av en singel. Kort tid etter fulgte en LP på Mai, A Little Bit Fun, A Little Bit Slaughter, og året etter kom singelen Sossepappamamma. Etter dette var det slutt, og bandet gikk i glemmeboken for de aller fleste - slik kan vi selvsagt ikke ha det, og alle tre utgivelser vil med tiden finne sin vei hit.

Jeg leste ett eller annet sted at bandet var veldig opptatt av trommer og perkusjon, og dette er sånn sett merkbart på A-siden, The Memoares of a Space Tramp; halvveis galopperende, halvveis marsjerende trommer leder an, omflanket av rislende kastanjetter, mens Caspersen presenterer et gitarriff som formelig lukter spaghetti og cowboyhatt. Dette fundamentet legger grunnlag for en tekst det er umulig å få med seg, da sangeren (enten Caspersen eller Rugås, hvem vet) synger på en måte som drukner alle ord til fordel for uttrykk, ikke ulikt Martyn Bates fra Eyeless In Gaza. Låta når et melodisk høydepunk i midten, der et midtparti med ordløs vokal og piano løser opp den dramatiske stemninga. Mot slutten introduseres et halvmelankolsk synthtema, før det hele fader ut til lyden av bølgedønninger. B-siden, Industriregn (fantastisk låttittel, egentlig) er skrevet i samarbeid med Müller, og soundmessig er tråden til Z-Off tydelig. Låta er pønkete i tempo og uttrykk, bygd på en sirkulær bassgang og en manisk vokal som igjen framfører en uhørbar tekst (dog med hørbar dialekt), og den vinner på et fantastisk bra, monumentalt refreng. Legg til et midtparti som til forveksling kan minne om TAV!, og du har en knallbra singel, som lover godt om hva som vil komme videre.





















Quadromachetas - The Memoares of a Space Tramp

01: The Memoares of a Space Tramp
02: Industriregn

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar