Siste Dagers Hellige - Seks Millioner (1983)

Siste Dagers Hellige ble dannet mot slutten av 1982 av en gruppe mennesker vi stort sett har møtt på her i tidligere innlegg: sanger Harald Fossberg kom fra legendariske Hærverk, mens gitarist Ulf Knudsen og trommis Geir "Bulle" Underdal kom fra minst like legendariske Betong Hysteria; sistemann med var en viss Ståle Hoff på bass. Bandet bygde seg opp et ry som et brutalt, energisk, eksplosivt liveband, og deres blanding av tabutemaer (masseutryddelse, pedofili og denslags) og generell fandenivoldskhet var i utgangspunktet en formel for suksess. Singelen Seks Millioner kom på vårparten 1983, og var visstnok en skuffelse, ettersom live-energien ikke fulgte med over på vinyl. Kort tid etter eksploderte bandet, ettersom Bulle og Ståle ikke kunne utstå hverandre, og dermed var Siste Dagers Hellige historie, med kun én singel under beltet. Omtrent ett år etter gav imidlertid Trygve Mathiesens Likvidér ut kassetten Levende, bestående av liveopptak og demoer, men denne er selvsagt helt utilgjengelig, og bandets katalog forblir for meg en enslig singel.

Hvorfor denne skal ha vært skuffende er ikke helt forståelig for min (muligens litt ukritiske) del; spør du meg låter det rimelig dynamitt, og om det er noe som trekker ned, så er det min egen dårlige vinylripp, noe som skyldes manglende kompetanse på feltet. Seks Millioner introduseres på et ramlende, sjanglende hav av trommer, så ustøe at det nærmest er svimlende. En repeterende, truende basslinje tar plass, og deretter serveres vi en av de flotteste åpningslinjene som finnes fra perioden:

Maria Magdalena
Jesus Kristus
Horesønn

Etter dette følger flere frekke fornærmelser fra Fossbergs side, alt mens bandet rykker og napper som et døende dyr, varierende mellom eksplosjon og hvisken. Midt inni utsettes vi for en vrang solo fra Knudsen, før bandet galopperer mot en siste eksplosjon. Fossbergs vokal går bra bleiebaby til fascist på sekunder, og det hele låter knall. B-siden, Uskyld, bygges opp på relativt likt vis, med store, spastiske trommer og en basslinje som ankrer det hele, mens Knudsen vrir ut stikkende, skjærende gitarfragmenter. Fossbergs noe utydelige fortelling om guttelår, levende døde og mer til, fremført med vellystende, prustende kåtskap og halvorgasmiske stønn, skaper et nesten komisk ubehag, som rammes inn av bandets tunge, grove driv. Mest av alt er singelen et bud om hva som kunne vært, og det er i ettertiden frustrerende å (kanskje) vite hva man har gått glipp av, men singelen står seg som noe av det mest hardslående jeg har hørt fra perioden så langt, og gir dessverre mersmak.

Siste Dagers Hellige - Seks Millioner

01: Seks Millioner
02: Uskyld

**Trykk her for å lytte!**