When - Drowning But Learning (1987)

Ettersom vi tydeligvis befinner oss på en Nebb-&-Co-snurr akkurat nå finner jeg det på sin plass å se hva som skjedde i den andre enden av Holy Toy mot slutten av 80-tallet. Der Snortheim og Christensen fra De Press pøste ut plater med Cirkus Modern og Langsomt Mot Nord, var andre halvdel av Holy Toy, multimannen Lars Pedersen, opptatt med soloprosjektet When. Dette er ikke minst relevant i disse dager, da Whens legendariske plate Svartedauden nylig ble gjenutgitt.

Lars Pedersen er fra Bærum, og startet sitt virke som musikk i rimelig ung alder: faren var sanger, og startet gruppa Far + 4, der lille Lars spilte trommer og sang sammen med sine tre søsken. I noe eldre alder endte Pedersen opp som trommis i en tidlig utgave av Hærverk, men han sluttet før de rakk å gi ut noenting. Deretter var vår When (ha ha) med på å starte opp Holy Toy med Andrej Nebb og Bjørn Sorknes, og dette endte opp med å bli hans hovedvirke på 80-tallet, til tross for at han med jevne mellomrom for inn og ut av bandet. Kort tid etter oppstarten av nevnte gruppe begynte han imidlertid å leke med tapelooping, primitiv sampling og en frekk fascinasjon for død, fordervelse og mørke, fuktige sykehuskjellere, noe som resulterte i prosjektet Hospital Bimb. Etter et knippe år ble navnet til When, og debutplata Drowning But Learning så dagens lys i 1987. Etter dette har mannen pøst ut plater under When-navnet, der musikken rører ved alt under himmel og jord, fra solskinnspop til Svartedauden, som er et slags soundtrack for epidemien som drepte halve Norges befolkning. I tillegg spilte Pedersen i The Last James med blant andre Lars Lillo-Stenberg. Til tross for alt dette er Lars Pedersen et rimelig ukjent navn for alle andre enn de spesielt interesserte, men jeg kan ikke se for meg at mannen bekymrer seg, da han er en levende legende innen eksperimentell musikk, og står uten sidestykke i norsk musikkliv som en kreativ kraft av de sjeldne.

Debutplata låter som et mareritt. Pedersens fascinasjon for fordervelse og forråtnelse gjennomsyrer plata fra alle kanter, og skaper en jevnt over ubehagelig, til tider veldig krevende lytteopplevelse. Der Holy Toy-platene ofte balanseres av Nebbs popteft og et fokus på omverdenen og utagerende galskap, tipper Pedersens egne plater over kanten: popelementene på plata er så å si ikke-eksisterende, og galskapen er mer dvelende, rettet inn i et lukket, fuktig kjellerrom. Tidligere har jeg nevnt av Listers musikk kan kalles "collage-rock"; det passer bedre her, men "rock"-elementet er ofte fjernet fra musikken, til fordel for abstrakte lydcollager og framprovoseringer av lydlige mareritt. Krig og forråtnelse er temaer fra starten, med militære marsjtrommer, trampende støvler, eksplosive trommeutbrudd og hylende stemmer. Pedersen tolker også Thorbjørn Egners Karius og Baktus, med ødelagt barndom som resultat. Imidlertid er tolkningen på sin plass, for hva er vel de to tanndjevlene om ikke enda et tegn på forråtnelse og forvitring? Det er få pusterom på plata, og jevnt over er det den kvelende, klaustrofobiske dommedagsstemningen som dominerer; dette hindrer ikke plata i å være spennende og givende, med mange overraskende vakre øyeblikk og en tydelig indikator på hvem som muligens var hjernen bak mye av Holy Toys beste produksjon.

When - Drowning But Learning

01: Witchwood
02: Warfields
03: Those Grey Cats Invisible
04: Karius & Baktus
05: New Water
06: The Entrance
07: New World In Strike
08: Drowning But Learning
09: The Heat (Pt. 1)
10: Accident (Pt. 1)
11: The Heat (Pt. 2)
12: Accident (Pt. 2)
13: Veil and Mere
14: The Beginning

**Trykk her for å lytte!**